Enten du har studentbudsjett eller bare tar litt ekstra hensyn til lommeboka, finner du mange gode utgangspunkt i tradisjonsmaten. Som en del av de norske mattradisjonene, finner vi mange retter med billige, bærekraftige og sunne råvarer, som er enkle å lage og – ikke minst – veldig, veldig gode.
Her er våre beste tips til budsjettvennlig tradisjonsmat:
Sett av en kveld til å lage store porsjoner av gode matretter som du kan legge i fryseren og varme opp når du trenger, eller bruke til middag flere dager på råd.
Har du en stor ildfast form kan du lage ulike gratenger og fryse ned i ferdige porsjoner. Grønnsaksgrateng og fiskegrateng er sunn mat som er lett å lage. Frossen fisk i ulike prisklasser finner du i frysedisken.
Ertesuppe er også kjempegod og næringsrik mat. Suppa er kokt på svineknoke som er rimelig, og som gir masse god smak til suppa! Oppskrift finner du her.
Lapskaus er også perfekt budsjettmat – sunn, mettende og enkel – og du kan finne oppskrift her. I lapskausen kan du bruke det kjøttet du vil; storfe, lam eller svin, pølser, eller kjøttrester fra en annen middag. Om du vil gjøre matlagingen enda enklere finner du ferdig grønnsaksblanding til lapskaus i frysedisken (men husk kiloprisen – du får gjerne mer mat for pengene om du tar skrelle- og kuttejobben selv).
Mange retter vi ser på som «vanlige» i et moderne norsk kosthold baserer seg på kjøttdeig, fileter eller renskåret kjøtt, men hvis målet er å få mest mulig mat for pengene er ikke dette nødvendigvis veien å gå.
Først og fremst kan det være lurt å følge med på hva som er på tilbud i butikkene. Uavhengig av tilbud finnes det stort sett alltid billigere kjøttstykker å få tak i. Høyrygg, bog, bibringe, oksehale, svineknoke, svinenakke, høns og kje (geit) er eksempler på kjøtt som er rimeligere, uten at det går på bekostning av smak – snarere tvert imot! Dette er kjøtt som blir både mørt og smakfullt når det får koke over litt lengre tid. I stedet for å kjøpe ferdigskåret, kan du spare mye penger ved å skjære opp kjøttet selv. Sjekk kiloprisen!
Hva med å prøve svineknoke med rotmos, hønsesuppe eller kje på grønnsaksseng?
Supper kan varieres i det uendelige, og være både raskt, enkelt og næringsrikt. Det kan også være en fin måte å få brukt opp rester eller grønnsaker som ikke er helt freshe lenger. Når du først har lært deg grunnprinsippene er det lett å eksperimentere og prøve nye varianter.
SUPPER: Supper er som oftest basert på en væske. Det kan være kraft/buljong, vann, melk/fløte eller annet. Til en jevnet suppe tilsettes en jevning. Dette gjør suppen tykkere. Det kan lages ved å smelte smør i en kjele, røre inn mel og deretter spe med væske, ved å riste mel og væske i et lite syltetøyglass tilsette til den kokende væsken, eller ved å bruke maizena. Med basisen på plass er det bare å slå seg løs med råvarer i suppa.
Søker du på ‘suppe’ i vårt oppskriftssøk finner du mange ulike varianter. Noen forslag til gode og sunne supper er spinatsuppe, rødbetsuppe, potetsuppe og grønnkålsuppe.
Næringsrik mat er bra for hjernen! Havre og bygg er kornsorter med lang historie i det norske kostholdet, og de har opptil flere gode effekter på helsa. I tillegg er det billig å kjøpe havre- og byggryn som du kan bruke til å bake brød, lage grøt eller ha som tilbehør til middagen.
TIPS! Baker du brød? Skjær opp brødet i skiver og frys ned, så kan du ta opp det antallet skiver du trenger – når du trenger det – og varme i brødrister eller i ovnen. På den måten slipper du at brødet blir tørt eller dårlig før du får spist det opp, og hindrer unødvendig matsvinn.
Prøv våre oppskrifter på byggrynsgraut, risgrøt med bygg, havrebrød eller Andebubrød.
I Norge kaster vi om lag en fjerdedel av maten vi kjøper. Det sier seg selv at dette ikke er bærekraftig for hverken lommeboka eller miljøet.
Først og fremst er det viktig å passe på å ikke kjøpe inn for store mengder mat, følge med på hva du har i kjøleskapet og tilpasse menyen etter det du har fra før. I tillegg er det viktig å huske på at «best før» ikke betyr det samme som «dårlig etter». Bruk sansene dine – se, smak og lukt.
Så og si alle rester av meieriprodukter; melk, rømme, kulturmelk, kesam, yoghurt, cottage cheese og så videre er kjempefint å bruke i vafler, lapper og pannekaker. Du kan for eksempel ta utgangspunkt i denne vaffeloppskriften, og erstatte noe av væskemengden med det du har tilgjengelig. Grøtrester kan også puttes i ei vaffelrøre, eller du kan lage lapper/frokostpannekaker.
Du kan finne enda flere tips til bruk av rester ved å klikke på bildet under:
