Fra gammelt av var det fastetid helt fram til påskeaften i Norge. I dag er det kanskje lammelår og egg de fleste av oss forbinder med påskemat. Men historisk finner vi et stort mangfold i mattradisjonene knyttet til påskehøytiden. De kan du lære mer om her.
Fram til reformasjonen på 1500-tallet var den katolske kirken rådende i Norge, og dette innebar at folk fulgte de katolske skikkene. En av disse skikkene er fasten, som tok til 40 dager før påskeaften – på askeonsdag. Fasten skulle skjerpe forberedelsene og konsentrasjonen til påskehøytiden, og de viktigste matreglene var at man ikke skulle spise kjøtt- og fleskemat.
Les mer om mattradisjoner knyttet til fastetida i denne artikkelen
Fra gammelt av er det derfor få tradisjoner knyttet til mat i dagene før selve høytiden. Dette kan også ha sammenheng med at «den stille uka» – fra palmesøndag til og med påskeaften – også er ei sorgfull minnehøytid i kirkeåret, og ikke ei festhøytid.
I årene etter reformasjonen har mange ulike mattradisjoner kommet til på ulike steder i landet, men flere av dem bærer fortsatt i seg spor etter de gamle skikkene, hvor påsken markerte slutten på den lange fasten uten kjøtt. Et eksempel på det er at det de siste hundreårene og fram til i dag, har vært vanlig «alle steder» å servere kjøttmat til middag på påskedagen
Skjærtorsdag
Skjærtorsdag er til minne om den dagen Jesus vasket føttene til disiplene, og åt det siste måltidet sammen med dem. Navnet kommer av det norrøne ordet skíra, som kan bety å rense.
Fra Sunndal og Nordfjord fortelles det at dagen blir kalt fotetorsdag fordi man åt saue- eller griseføtter til middag denne dagen. Kjøttet ble spist til komper/raspekaker eller med poteter og mølje til. Fra Vik i Sogn skal det ha blitt brukt fleskepannekaker på skjærtorsdag.
Fra Ås i Akershus blir det fortalt at kjøtt og kålsuppe – skjærtorsdagskål – var vanlig mat denne dagen. Mange steder var det også vanlig å spise også fisk denne dagen.
En litt annerledes, og kanskje nyere tradisjon, finner vi i Røyken i Buskerud, like ved Oslofjorden. Her er skjærtorsdag dagen for å møtes på stranda og plukke blåskjell. Skjærtorsdag blir skjæltorsdag med blåskjellsuppe tilberedt utendørs.
Langfredag
Langfredag var den største alvorsdagen i «den stille uka». Mange steder i landet var det vanlig med fullstendig faste denne dagen, andre steder fram til ei viss tid på døgnet. Det samme gjelder skikken om å «lide med Jesus», som kunne innebære å arbeide svært hardt og gå i gamle og fillete klær denne dagen. Fra Telemark fortelles det at i noen kristne hjem ble lidelsesberetningen lest med forklaring, noe som kunne ta flere timer.
Langfredag klår, gjev mild vår og godt år – gammelt rimvarsel
Når det kommer til mattradisjoner vet vi at kokt sild og sildesuppe var vanlig mat mange steder i Hedmark denne dagen. Fra Akershus fortelles det om ertesuppe med salt kjøtt og flesk fra Enebakk og Follo. Suppa ble servert først, etterpå kjøtt og poteter. I Ås ble kjøttet servert med sursøt saus og kålrotstappe. Fra Kråkstad har vi oppskrift på langfredags-erter.
Påskeaften
Vi har få beskrivelser av spesielle mattradisjoner knyttet til påskeaften. Fra Ås i Akershus fortelles det om oppvarmet suppe fra dagen før og pannekaker eller grøt til middag. Fra Olden blir fisk og risengrynssuppe nevnt, mens fra Aurland og Sogndal fortelles det om henholdsvis rømmegrøt og mylse og spekemat.
Første påskedag
Første påskedag var den store gledesdagen, og fortsatt er har dagen den viktigste posisjonen i kirkeåret.
Fra flere steder i landet fortelles det om fenomenet der sola danset av glede over Jesu oppstandelse. Gjennom et silkeklede skulle man kunne se at sola hoppet opp og ned og fram og tilbake under soloppgangen, et fenomen det finnes opplysninger om fra flere europeiske land. For mange var det derfor tradisjon å få med seg dette på påskemorgenen.
Egg har en helt spesiell posisjon i påsken, og eggets tilknytning til spesielt første påskedag går langt tilbake i tid. Opphavet er ikke kjent, men det var langs kyststrøkene i Sør-Norge at dette først ble vanlig, og det kan derfor antas å være et resultat av kontinental påvirkning. De gamle fastereglene forbød også å spise egg, så i flere sørligere land var egg høytidsmat etter fasten.
Før 1900-tallet var det lite hønsehold i Norge, og egg ble dermed sjeldent brukt. Egg som festmat ved påske passer dermed også naturlig inn i produksjonssystemet, når hønene begynte å verpe igjen etter vinteren.
Fra Akershus blir stek nevnt som vanlig middagsmat første påskedag. Hadde kalvingen begynt, og de hadde bra med melk, ble det rømmegrøt i stedet. Fra Hedmark blir kalvestek med melkesuppe til nevnt. «Vanleg god helgamat» – altså det beste de hadde av kjøttmat – blir nevnt i Sogn og Fjordane. Det kunne være salta sauekjøtt, sosekjøt eller kjøttkaker. I påska var det vanlig å slakte en kalv eller et kje, og da ble det laget sosekjøt eller stek av det.
Langs kysten var fisk mest vanlig, og ofte var det da snakk om lutefisk. Dette blir også nevnt fra Rennebu i Sør-Trøndelag, hvor lutefisk og risengrynssuppe var fast mat på høytidskveldene både ved jul, påske og pinse. Denne skikken står fortsatt fast hos mange til jul, men til påske er dette ikke lenger så vanlig.
I dag spiser mange av oss lam til påske. Det er imidlertid ikke tuftet på gamle norske skikker, men er nok et eksempel på hvordan mattradisjonene våre har blitt påvirket fra land lenger sør. I katolske land er det helstekt lam på menyen første påskedag, og den jødiske skikken sier helstekt lam kvelden før påskefesten. Om du vil prøve ei gammel norsk oppskrift kan du se på denne oppskriften på fåresteik fra 1920.
Kilder:
- Alle tiders fjordamat – Kongsvik og Støfringsdal (2002). Utgitt av Sogn og Fjordane Bygdekvinnelag på Selja Forlag.
- Det smaker av tradisjon – Siv Randi Kolstad (2006). Gitt ut i samarbeid med Sør-Trøndelag Bygdekvinnelag på Tun Forlag.
- Høgtider i året og livet – Telemark Bygdekvinnelag (2007). Redaktør Guro Nordby.
- Mattradisjoner fra Akershus – Akershus Bygdekvinnelag (1998).
- Norsk mat – Ambjørnrud, Børke, Jansen og Moe (1984). Utgitt av Norges Bygdekvinnelag på Den norske Bokklubben A/S.
