close
search
close

Logg inn


Glemt passord? Personvern

Registrer deg

Ved å registrere deg får du tilgang til dine favorittoppskrifter uavhengig av hvilken enhet du bruker


tre fastelavnsboller på plate

Fastetid og feitetirsdag

Selv om fasten i kirkelig regi har tatt slutt, lever matskikkene knyttet til fastetida i beste velgående selv i dag.

today Publisert: 02.01.2018
create Forfatter: Gunn Sørum
Sjekk ut våre oppskrifter på fastelavnsboller her

Bakgrunn

Faste betyr å «holde fast ved», og før reformasjonen på 1500-tallet var dette perioden der man ga avkall på visse typer mat og gleder, for å skjerpe forberedelsene og konsentrasjonen til påskehøytiden. Fasten tok til 40 dager før påskeaften (søndager ikke medregnet i fasten) – på askeonsdag.

De viktigste matreglene var at man ikke skulle spise kjøtt- og fleskemat, og ellers være mest mulig stille. Det var heller ikke lov til å holde bryllup i denne perioden, og ektefolk skulle ikke «være sammen».

fastelavnsboller med krem syltetøy

Fastelavn

Begrepet fastelavn blir brukt både om selve fastelavnssøndagen, men også om selve perioden på tre dager før fasten tar til: fastelavnssøndag, blåmandag og feitetirsdag. 

Fastelavnssøndag

Fastelavnssøndagen ble også kalt fleskesøndag enkelte steder. I dag markerer vi fortsatt denne dagen med boller. Mest trolig har denne skikken kommet til Norge fra land lenger sør i Europa via Bergen. Bergenske heitevegger – boller fylt med varm fløte – kan nemlig tolkes som en fornorsking av «heisse Wecke» – et slags brød eller hvetekake.

Fra Sogn og Fjordane er det eksempler på at kraftig sodd av saltet kjøtt sto på menyen. Fra Akershus fortelles det at suppe, erter, kjøtt og flesk var vanlig middagsmat på fastelavnssøndag. Her skulle det også være store, gode boller med mye rosiner i til ettermiddagskaffen.

Blåmandag

Også denne dagen har vært kjent under flere navn, som fastelavnsmandag, sildmandag, heiteveggmåndag og fleskemåndag. Også denne dagen skulle det være god, fet mat som forberedelse til fasten, men det vanligste mange steder var å servere rester fra dagen før. Fra Akershus fortelles det at man denne dagen ofte åt rester av boller fra dagen før med varm melk i en dyp tallerken. Denne skikken er også omtalt i Østfold.

raspeballer med tilbehør på tallerken

Feitetirsdag

Denne dagen var en festdag hvor gjaldt det å få i seg mest mulig fet mat før den lange fastetida- Menyeksempler er raspekaker (Sunnfjord), rømmegrøt (Nordfjord), saltkjøtt (Trøndelag) og klubb fylt med fleskebiter (Nannestad).

Askeonsdag

Dette er den første dagen i fasten, og navnet kommer fra middelalderen da de «botferdige» gikk til kirka med botsklær og aske i håret. I Kyrkjebø i Sogn og Fjordane var det skikk å strø aske på grøten denne dagen. Like viktig som det var å spise kjøtt og flesk på feitetirsdag, var det å unngå dette på askeonsdag. Grøt og fisk var vanlig mange steder.

Sjekk ut våre oppskrifter på fastelavnsboller her

Kilder:
  • Fjordamat – Åse Kongsvik og Kari Støfringsdal (2008). Utgitt av Sogn og Fjordane Bygdekvinnelag på Selja Forlag.
  • Mattradisjoner fra Akershus – Akershus Bygdekvinnelag (1998).