Finn oppskrifter på tradisjonsrik julebakst i bunnen av artikkelen
Til julefeiringa er det knyttet mange og faste tradisjoner som har holdt seg fra slekt til slekt, og som til dels lever videre også i dag. Dette gjelder også for julebaksten, og mange av de tilknyttede skikkene går langt tilbake i tid.
I gamle tider kunne forberedelsene til julehøytida komme i gang svært tidlig. Om sommeren holdt man av den fineste smøret og osten, og i bakstetida om høsten var det vanlig å legge av det fineste flatbrødet. I slaktetida – vanligvis i oktober/november – tenkte man nøye gjennom hva som trengtes til jul.
Les mer om norske juletradisjoner her
Også når det kom til kakene var skikken å holde av «det fineste» til jul. Til julekakene brukte man gjerne det fineste mjølet. Mandler, krydder og rosiner er typiske innslag i mange typer julebakst, fordi dette gjerne var eksklusive varer som for de fleste var forbeholdt høytidene.
Går vi langt tilbake var kaker stekt i smult og jern de vanligste sortene småkaker til jul. I tillegg var ulike typer takkebakst vanlig. Dette har sin naturlige forklaring i at kaker bakt i stekeovn ikke var mulig før man fikk nettopp stekeovn, og enkelte steder i landet fikk man ikke vedkomfyr før på begynnelsen av 1900-tallet. Etter hvert som margarinen kom og erstattet smøret, og sukkeret ble rimeligere og mer tilgjengelig, ble det mer vanlig hos flere med et større utvalg kaker til jul.
Lenge var det nødvendig å lage klart alt som ikke var lagringsdyktig så tett opp mot julehøytida som mulig. Alt av fersk bakst, gjærbakst og fersk takkebakst ble derfor ofte bakt på formiddagen på juleaften.
«Veslejulafta bar det til med lefsebaking, potetkake- og mjølkekakesteiking. Vi heldt til i eldhuset. Lampar og lysestakar vart borne i eldhuset og pussa. Koparkjelen vart òg pussa skinande blank. Dei eldste brørne var til skogs og fann juletre. Om kvelden var de lefse- og kakeklining. Alle måtte få smake på den nyklinte maten. Klint mat vart lagt på store brødbotnar, god påbreidd, og boren på stabburet. Han måtte ikkje fryse eller turke opp.»
Fortalt av Johanna Sørdal (f.1899) fra Fjaler. Henta fra «Alle tiders Fjordamat».
Kilder:
- Alle tiders Fjordamat – Åse Kongsvik og Kari Støfringsdal (2002). Utgitt av Sogn og Fjordane Bygdekvinnelag på Selja Forlag.
- Norsk mat – Ambjørnrud, Børke, Jansen og Moe (1984). Utgitt av Norges Bygdekvinnelag på Den norske Bokklubben A/S.