Akershus er av de største jordbruks- og skogbruksfylkene i landet, med mange vann, store elver og fine kystområder ved Oslofjorden. I fylket finner vi også mange tettsteder, og regionen er den med størst befolkningstetthet i Norge.
Mattradisjonene har her, som ellers i landet, utviklet seg i tak med endringer i økonomi, råvaretilgang og samfunnet for øvrig . Nærmere hovedstaden ble nye ideer raskt tatt i bruk, etterhvert som embetsmenn, kjøpmenn og større brukseiere ble introdusert for impulser utenfra.
Tjenestefolk i arbeid med kornsekker på Dal gård, Ullensaker (1875-1900). Foto: Fredrik Emil Faye, gårdens eier. Hentet fra digitaltmuseum.no.
Korndyrking
På 1800-tallet var det i hovedsak havre som ble dyrket i Akershus. Etter hvert ble også bygg og hvete sådd. Åkeren ble gjødslet med møkk fra husdyra. Traktoren kom før 2.verdenskrig, men ble ikke allemannseie før mot midten av 1950-årene.
Kornet ble levert til bygdemølla hvor det ble malt eller laget til gryn. Grynmel var ekstra fint og hvitt byggmel. Dette ble mye brukt til «vassgraut». Helgryn ble mye brukt til supper og grøt, til melkemat, saftsupper, i blodpølse og i ulike salte supper.
Prøv oppskrift på Risengrynsgrøt med bygg her
Melk og meieriprodukter
Å ha kuer for å sikre melk og kjøtt til eget bruk, og gjødsel til åkeren, var en nødvendighet. Ofte var det kvinnene som fikk ansvar for stellet av kyrne og andre dyr.
Det første meieriet i Akershus kom i Nittedal i 1858, og på starten av 1900-tallet fantes det hele 61 meierier i fylket. De første årene ble det eksperimentert med osteproduksjon, men nærheten til Oslo gjorde at det meste av melken ble solgt videre som fersk og nysilt skummetmelk og fløte.
Når separatoren kom, ble arbeidet med å skille fra fløten langt enklere enn tidligere. Smør ble opprinnelig kinnet manuelt, og senere ble smørkjerna kjørt med hest inntil meieriene gikk over til maskinell drift.
Den melken som ikke ble sendt til meieriet eller solgt i privat regi ble separert hjemme. I begynnelsen tok ikke meieriene imot melk på lørdag kveld og søndager. Derfor var det lenge vanlig å ha risgrøt eller fløyelsgrøt på mandager. Ulike vellinger av melk kokt sammen med forskjellige typer gryn har vært svært vanlig i regionen. Melk og fløte ble også brukt i puddinger og fromasjer til desserter, og til ost og pålegg som prim, mysost, innkok, snarost/knaost og pultost.
Øvrige husdyr
Det var vanlig å ha gris på gårdene rundt omkring i fylket, og slaktingen skulle tradisjonelt foregå i god tid før jul, og aller helst ved nymåne. I tillegg til en gris eller to var det vanlig å slakte en årsgammel kalv, en okse eller ei gammel ku.
Hver bygd hadde bygdeslaktere som gikk fra sted til sted, og forberedelsene var viktige. Alt skulle vaskes og gjøres klart.
Alle deler av dyret ble brukt, og av en gris på 300 kilo kunne det fort ta en uke å få ferdig alt slaktestellet. Blodet ble brukt til klubb, blodpudding, pølser eller blodpannekaker. Innmaten ble brukt til lungemos, innmatpølser, leverkaker og leverpostei. Skinke og bog ble saltet og brukt til stekeflesk og spekeskinke. Både tørrsalting og lakesalting var vanlig. Tarmene ble renset og brukt til pølser. Isteret (fett fra innvollene) og løst plukkfett fra tarmene ble brukt til smult, koking av såpe og til skosmørning.
Prøv oppskrift på gris-i-kål her
Ellers i året ble det slaktet et naut (ku) eller en spekalv når det passet seg slik.
Folk hadde høner til husbehov og egg til all slags mat. Kyllinger ble alet opp. Hanekyllingene ble ofte slaktet utover høsten og brukt til søndagsmiddag. Gamle høner ble til suppe eller frikassé. Hønene verpet ikke under fjærfellingen om vinteren. Så når de første eggene kom om våren kunne det bli festmåltid med omelett til søndagsfrokosten. Men i husholdningene hvor det var mange barn var det ikke sikkert at det ble mer enn et halvt kokt egg på hver.
Poteter, frukt og grønnsaker
Jorda og klimaet i Akershus er mange steder godt egnet til å dyrke frukt, bær og grønnsaker. Sammen med nærheten til et stadig voksende marked i Oslo gjorde dette sitt for at hagebruk fikk en oppsving på starten av 1900-tallet. Sortene var mange, fra frukt som epler og moreller til purre, gulrot og agurk og urter som gressløk og persille.
Av hagebær var rips, stikkelsbær, solbær og noe bringebær vanlig. Det var en travel tid på høsten for de som hadde bærbusker. Bæra skulle syltes, saftes og hermetiseres for å holde seg. Det var ikke uvanlig å ha en egen matbod i kjelleren til saft og syltetøy.
Les mer om konservering av frukt og bær her
Det første fruktpresseriet i Norge kom på Årnes i 1939. Her ble det laget saft og vinråstoff av frukt som ikke tålte å lagres.
Av skogsbær ble det plukket blåbær og tyttebær, av og til molter. Særlig i Aurskog-Høland var det typisk å bruke tyttebær, for her var det store mengder av den.
Prøv oppskrift på tyttebærsyltetøy med epler
Fisk
Fiske etter saltvannsfisk i Oslofjorden ble i hovedsak gjort av yrkesfiskere. Torsk, sei, lyr, hvitting og makrell var vanlige fiskeslag. Om høsten ble det fisket både sild, makrell og ål.
I innlandskommunene ble «fiskebilen» populær når dette ble mer vanlig utover på 1900-tallet. Fra Frogn fortelles det om at «gamle Bjarne Torshytta» kjørte hest og fjærvogn med iskasse med fisk bakpå en gang i uka. Utpå sommeren kunne man få spekesild i halvtønne, kvartell eller åtting, alt ut ifra hvor stor husholdningen var.
Kilde: Mattradisjoner fra Akershus – Akershus Bygdekvinnelag (1998). Mona Cappelen, Eva Haug, Elin Bjørge Løken (redaksjon).
