Fra mat og kaker til pynt og filmer – få anledninger har så mange tilknyttede tradisjoner som jula. Noen skikker er av nyere dato, mens andre kan strekke seg langt tilbake i tid. For hva gjorde man egentlig på formiddagen juleaften før ‘Tre nøtter til Askepott’ ble et fast innslag? Og hvordan ordnet man julekaker i tida før komfyren kom? I denne artikkelen har vi samlet gamle norske juletradisjoner fra hele landet. Kanskje du kjenner igjen noen som fortsatt er i bruk?
To bygdeslaktere slakter gris til jul – ukjent årstall. Bilde hentet fra digitalmuseum.no
Forberedelser til julehøytiden var tidligere en del av det daglige arbeidet på gårdene gjennom hele året. Rett over nyttår tok kvinnene fram rokken for å sikre nok garn til alt som skulle veves og strikkes. Mennene stelte med huder og skinn, og forberedte nye sko. Om sommeren var det viktig å holde av noe av den fineste seterkosten, som smør og ost, til julefeiringa, og det samme gjaldt for bakstetida om høsten: det fineste flatbrødet var forbeholdt jul. Under onna om høsten ble korn lagt til side til kornband, og halm tatt av til sengehalm.
Oktober og november var regna som den beste tida for slakting de fleste steder i landet. Da var dyra fine og fete etter sommeren, og samtidig ble det kaldere i været. Dette var viktig med tanke på oppbevaring av kjøttet. Det ble gjerne slaktet nok for nesten et helt års forråd. Mange steder var det også skikk å slakte på voksende/stigende måne – da ble kjøttet og flesket best og drøyest, mente man.
Ikke nok med at alt skulle være best mulig, men det var også et poeng ha mest mulig mat klart til jula. Det skulle være rikelig med kjøtt og/eller fisk, flatbrød og annen bakst, og ikke minst var det viktig å ha nok godt øl. Jula varte lenge, og alle som kom innom skulle trakteres med mat og drikke. Om de ikke ble det, kalte man det å ‘bære ut jula’ – noe som var sett på som en stor skam.
I tillegg til alt som skulle ordnes i stand av mat skulle både hus, folk og fe være vasket og stelt. Ofte ble dette gjort så tett opp til jul som mulig, slik at alt og alle kunne «skinne» i høytida. Fra Morgedal i Telemark har vi denne historien:
«Fyrst måtte husbonden feie pipa og taka oska or omnen. Omnen fekk så ein omgang med svarte. Der det var gammaldags gruve, vart skorsteinen krita. Gardiner og pyntehandkle skulle vaskast og ikkje hengast oppat før joleftan. Åkle, teppe, sengekast, og slikt som ikkje kunne vaskast, vart hengde ut til lufting og stundom børsta med snø. Halm og sengklede måtte bytast. Halmen vart skift ut kvar jol. Når dei treskte, tok dei vare på den finaste halmen, og denne vart nytta til fyll i madrassar. Madrassar var sauma av fire striesekkar. Sengekleda blei hengde ut i badstova, der det var god fyring, slik at alt småkryp krabba ut av skinnfellen og draus ned.»
Julematen
«Eg hugsar julebordet med den store fine duken, og alt det likaste me hadde å setja på bordet, ting som var gøymde til jul. Kokt kjøt, flesk og pylse stod der på eit stort fat. Og me kunne forsyna oss alt me ville, fyrste helgi til endes. Der var lutefisk og mjølkesupa, smør og store lad med flatbrød og kake. Juleflatbrødet var mykje finare og betre enn vanleg. Julehelgi vara til tjuandedag, og trettandehelgi heldt me heilag. Eg har laga julebord i mange år, men aldri kjent meir glede og andakt enn i barndomshøgtidene.»
Anna E. Dale (f.1873), Leikanger
Tidligere, som i dag, kunne det variere fra sted til sted og fra familie til familie hva som sto på menyen i jula. Det er dermed vanskelig å gi et klart svar på hva som var typisk julemat rundt om i landet, men noen hovedtrekk kan vi hente ut.
Grøt og fisk
Fram til reformasjonen på 1500-tallet var det fastetid fram til første juledag. I denne tida kunne man ikke spise kjøtt, men fisk var greit. Mange steder har derfor fisk vært vanlig mat på juleaften: fersk fisk i fjordstrøkene og lutefisk eller rakfisk i innlandsområdene. Ofte hadde man melkesuppe eller grøt til, en tradisjon som fortsatt holdes i hevd blant annet i Nord-Østerdal og deler av Trøndelag hvor rømmegrøt og fisk er regna som festmat.
Julegrøt som sådan er fortsatt en viktig tradisjon for mange. Som med alt annet skulle man servere «det fineste man hadde» til jul. Lenge var dette rømmegrøt eller byggmjølsgraut. Det tok lang tid før «folk flest» fikk tak i ris, og denne eksklusiviteten kan ha bidratt til at risengrynsgrøt ble julegrøt i mange hjem. Noen åt grøt på formiddagen, andre hadde det før eller etter middagen på kvelden.
Kjøtt og mølje
Det finnes sikre kilder på at pinnekjøtt, eller saueribbe, ble brukt som julemat på 1700-tallet, men trolig har det vært vanlig også tidligere enn dette, siden salting og røyking er konserveringsmetoder som går langt tilbake i tid.
Stekt svineribbe med medisterkaker og pølser, som i dag er den mest populære julematen i Norge, er av langt nyere dato. Det var først da komfyren kom i bruk at man hadde muligheten til å steke ribbe i ovnspanne i stekeovnen.
Mølje/mølja/mylja/mille/mell har vært vanlig julemat flere steder i landet. Fiskemølje er mest utbredt langs kysten, og spesielt i de nordligste fylkene, mens kjøttmølje er mer vanlig i innlandsbygdene. Da bryter man opp flatbrød i et fat eller en tallerken og slår varm kraft over.Fra Sogn og Fjordane blir kraft etter koking av for eksempel sauehode nevnt som vanlig kraft til mølja, mens fra Akershus sies det at syltekrafta var spesielt god, men at også kraft etter koking av rull, tunge eller ribbe var vanlig.
Dessert og julekaker
I gamle tider var det nok heller sjelden med dessert etter middagen, om man da ikke regner mjølkesuppa eller grøten som dessert. I stedet har kaffe og julekaker vært vanlig.
Lenge var kaker stekt i smult og jern de vanligste sortene småkaker til jul. I tillegg var ulike typer takkebakst vanlig, som smurte lefser. Dette har sin naturlige forklaring i at kaker bakt i stekeovn ikke var mulig før man fikk nettopp stekeovn, og enkelte steder i landet fikk man ikke vedkomfyr før på begynnelsen av 1900-tallet. Etter hvert som margarinen kom og erstattet smøret, og sukkeret ble rimeligere og mer tilgjengelig, ble det mer vanlig hos flere med et større utvalg kaker til jul.
Les mer om tradisjonsrik julebakst her
Etter hvert har imidlertid dessert blitt mer og mer vanlig, og klassikere som riskrem og rød saus, moltekrem, sviskesuppe/-grøt og hermetisk frukt er eksempler på desserter vi ser at har vært brukt flere ulike steder i landet.
Ølbrygging
Jule-Øllet maae og være det beste i hele Aaret, hvilket skriver sig fra Odins ældste tid
(Fra Sogneprest Wilses reisebeskrivelse i 1763).
Hos de aller fleste var det skikk å brygge øl til jul. I førkristen tid var det særlig rundt vintersolverv man brygga øl, og drakk til Odin og de andre gudene for godt år. Juleølskikken ble båret videre av den kristne kirka, og Gulatingsloven påla bøndene å brygge øl til de store høytidene.
Fra Telemark sies det at hovedregelen var at mennene hadde ansvar for arbeidet med kornet og maltet, mens kvinnene stod for selve brygginga. Brygginga skulle skje på voksende måne, og man satte vanligvis i gang åtte til fjorten dager før jul.
Lenge var det maltøl som var det mest vanlige, men også mjød og gjæret surmelk ble kalt øl. Mange brukte einerlåg i stedet for vann. Rundt 1900 kom ferdig tomteekstrakt, som gjorde brygginga vesentlig enklere. På denne tiden var også flere bryggerier i drift rundt om i landet.
Les mer om øl og norske bryggetradisjoner her
Juleselskap på begynnelsen av 1900-tallet. Bilde hentet fra digitalmuseum.no
Juledagen og romjula
Mange steder i landet var det vanlig å la maten fra juleaften stå på bordet over natta. Helst skulle det være igjen noe i matfatet og ølbollen, og julelysene skulle brenne. Dørene ble ikke låst. Tanken var at farende folk skulle kunne lyses til gards og finne åpne dører, varme og mat, men det var nok også overtro som lå bak disse skikkene. Julenatta var svært viktig med tanke på varsler – om avling, fiske, krig, fred og kjærlighet.
Juledags morgen reiste de fleste i kirka. Mange steder var det vanlig å få kaffe og kaker på senga først. Frokostmenyen har variert. Fra Telemark har vi fortellinger om kokt rakfisk, suppe, kling, brød, sylte, griselabber, lammerull og syltetøy. Fra Arnafjord i Sogn og Fjordane nevnes lutefisk og kling, mens i Gloppen fortelles det om lettsalta torsk med rømme og potetkake til frokost – en tradisjon fra slutten av 1800-tallet! Også middagstradisjonene har variert, fra retter som nevnt over som julekveldsmat, til fisk, fersk suppe med kjøttboller, ferskt eller lettsaltet kjøtt.
I hele landet var det skikk at 2.juledag markerte starten på selskaper og gjestebud. Dette varte fram til trettende eller tjuende dag jul. Slekt og naboer møttes hjemme hos hverandre, mens det var vanlig med juletrefester på skolene, i bedehus eller andre forsamlingslokaler.
Kilder:
- Alle tiders Fjordamat – Åse Kongsvik og Kari Støfringsdal (2002). Utgitt av Sogn og Fjordane Bygdekvinnelag på Selja Forlag.
- Drikke fra Østfold – Østfold Bygdekvinnelag (2007).
- Høgtider i året og livet – Telemark Bygdekvinnelag (2007). Red. Guro Nordby
- Mattradisjoner fra Akershus – Akershus Bygdekvinnelag (1999).
- Norsk mat – Ambjørnrud, Børke, Jansen og Moe (1984). Utgitt av Norges Bygdekvinnelag på Den norske Bokklubben A/S.
