Bjørka finner vi i hele landet, og både skuddene, bladene og sevja kan brukes i matlaging. Du kan for eksempel bruke bladene i te, eller lage sirup av sevja.
Blåbær er blant de ville bærslagene som har vært mest brukt i tradisjonell norsk matlaging. Derfor finner vi også mange gamle oppskrifter hvor denne antioksidant-rike bæra kan brukes. Prøv for eksempel blåbærlikør, blåbærsuppe eller klassisk blåbærsyltetøy. Eller hva med å prøve seg på en blåbærkake eller blåbærrullade?
Vanligvis betrakter vi brennesle som ugress, men denne planten er faktisk svært allsidig og sunn å bruke i matlagingen. Plukk brennesleskudd tidlig på våren når de er friskt grønne, og bruk de for eksempel i en stuing eller i en klassisk brenneslesuppe. Bladene kan forvelles og fryses, eller tørkes, slik at du kan bruke det i matlagingen gjennom året.
Einer har hatt mange bruksområder i tradisjonell norsk matlaging. Blant annet har den blitt brukt som krydder, i øl, medisin og einerkvister har vært brukt til rengjøring, som pynt i huset med mer. Bærene trenger to somre på å modnes, og derfor kan man finne både grønne og blå bær på samme kvist. Det er de blå bærene som er modne. Bærene kan tørkes og brukes i supper, sauser og gryter – og gjør seg spesielt godt i viltretter. Du kan også prøve vår oppskrift på godt einerøl etter gammel oppskrift fra Grindheim, eller lage te av einerbær.
Du kan finne geitrams over nesten hele landet, blant annet i grøfter og veikanter. Du kan bruke unge skudd, knopper, blader og blomster i matlagingen, blant annet til te, saft (den gir en fantastisk farge!), som garnityr med mer.
Granskudd har i lang tid blitt brukt i medisinsk sammenheng. Du kan bruke de lys grønne unge granskuddene i salater og andre retter. Du kan også bruke disse til å koke granskuddsirup, som er allsidig tilbehør til for eksempel desserter, viltretter og spekemat.
Løvetann finner vi i hele landet, og du kan bruke både blad, knopper, blomster og rot. For eksempel kan du bruke de til å friske opp i en salat, eller du kan koke sirup eller te av den.
Multe/molte har blitt – og blir fortsatt – regnet som en av de gjeveste villbærene i Norge. Multe vokser i myrlendt terreng i fjellbygder og på viddene. Prøv gjerne våre oppskrifter på multesyltetøy eller deilig multekrem.
Ramsløk vokser vilt i Norge langs kysten fra Østfold til Trøndelag. Flere gårder og steder i landet har fått navn etter ramsløken. Bladene kan minne om liljekonvall (som er giftig!), men lukter karakteristisk av hvitløk. Bruk ramsløken til å lage en smakfull ramsløkpesto, eller lag en deilig ramsløksuppe etter vår oppskrift fra Bærum.
Tidligere ble rognebær brukt i medisinsk sammenheng, blant annet mot nyrestein og skjørbuk. Av rognebær kan du lage rognebærgelé, som er godt tilbehør til blant annet elgkjøtt og andre viltretter.
Rødkløver kan du finne på eng og i grøftekanter over nesten hele landet. Unge blader og blomster kan brukes som pynt på ulike matretter, i salater og desserter.
Røsslyngplanten finner vi over stort sett hele landet, og unge blomsterskudd kan brukes i mat. Du kan bruke de til pynt på ulike retter eller bakst, eller til å lage te.
Soppsanking har ikke spesielt lange tradisjoner blant folk flest i Norge, men bruken tok seg opp utover 1900-tallet og spesielt under 2.verdenskrig. Plukk bare sopp du er 100 % sikker på at er spiselig, og benytt deg gjerne av tilbud om soppkontroll. Matsopper kan brukes til et mangfold av smakfulle retter. Prøv for eksempel våre oppskrifter på soppstuing eller traktkantarellsuppe.
Tyttebær er sammen med blåbær blant de mest brukte ville bærslagene i Norge. Bærene har tradisjonelt blitt brukt i grøt, desserter og som syltetøy.
Vil du ha et litt annerledes syltetøy kan du prøve vår oppskrift på tyttebærsyltetøy med epler. Og ønsker du en litt sunnere dessert kan du prøve byggrand med tyttebær.
OBS! Når du bruker ville vekster i matlagingen er det ytterst viktig å kun bruke planter og vekster du er helt sikker på at er spiselige. Er du i tvil – snakk med en kyndig!
Vil du lære mer om ville vekster? Finn mer informasjon om Norges Bygdekvinnelags råvareaksjon på denne siden (åpner i ny fane).
Kilder:
- nibio.no
- Fra naturens spiskammers – Anne Mæhlum, Nina Dreyer Hensley og Jim Hensley (2016). Gyldendal Forlag
- Fjordamat – Åse Kongsvik og Kari Støfringsdal (2008). Utgitt av Sogn og Fjordane Bygdekvinnelag på Selja Forlag.
