Lange og tunge arbeidsdager var normalen for de fleste i Norge tidligere, og måltidene gjennom dagen ble lagt opp med utgangspunkt i dette – og ikke minst med utgangspunkt i hva slags mat man hadde tilgang til.
Hva spiste man i Norge tidligere?
Hva vi historisk har spist i Norge har naturlig nok variert til ulike tider og ikke minst fra sted til sted i landet. Allikevel kan vi, ut fra gamle matlister og matsedler, finne en del fellestrekk.
Kornet var grunnlaget i kosten, stort sett over hele landet. Graut og melk ble gjerne servert til minst ett måltid daglig. Flatbrød ble brukt til nesten alle måltider, og denne skikken fortsatte også etter at gjæret brød bakt i ovn ble mer vanlig og en del av hverdagskosten utover på 1800-tallet.
Melkeretter av ulike slag kan vi finne igjen over hele landet i ulike variasjoner, til både hverdag og fest. Eksempler på melkeretter som ble brukt i mer høytidelige sammenhenger er gomme, gumm, gøbb, dravle, mylse og songgraut. Dette er retter som bygger på samme prinsipp, og som vi finner ulike varianter av over hele landet under ulike navn.
Ved kysten ble det naturlig nok brukt mest fisk av ulike slag. I innlandsstrøkene var det mer vanlig å finne kjøtt, blodmat og melkemat på menyen. Når det ble brukt fisk i disse områdene var det helst snakk om fisk som var konservert. Spekesild var nok det mest vanlige, men også tørrfisk som ble brukt til å lage lutefisk av var forholdsvis vanlig i enkelte innlandsbygder. Også kjøtt ble stort sett spist i saltet og speket form. Uten dagens muligheter for kjøling og frysing konserverte man både kjøtt og fisk med datidens metoder. Å ha tilgang til ferskt kjøtt og fisk hørte jevnt over til sjeldenhetene, men med store variasjoner rundt om i landet.
For å lese mer om hva man historisk har spist i Norge; se matlister lenger ned i artikkelen eller artikler om de enkelte fylkenes mattradisjoner i Tradisjonsmatskolen.
Måltidene
Av gamle matlister/matsedler kan vi få kunnskap om hvordan måltidene ble lagt opp gjennom dagen og til hvilke tidspunkter. Variasjonene er imidlertid store. På ett og samme sted kan man ha hatt ulike rutiner til ulike årstider.
Overordnet kan man se at det mange steder i landet har vært vanlig med tre hovedmåltider, «de fulle mål» – og dette var gjerne dugurd, middag og kveldsmåltid. Til disse måltidene var det vanlig å servere varm mat av noe slag. I tillegg hadde man gjerne flere lettere måltider, men disse blir gjerne ikke nevnt i gamle matlister fordi det var enkle og svært like måltider.
Dagens første måltid – som vi i dag gjerne kaller frokost – har gått under mange ulike navn. Noen eksempler er åbit, bisken, morgonbete, føredugurd eller morgenmat. Senere på formiddagen, ofte mellom kl.11.00 og 12.00 var det tid for dugurd, som også kaltes frukost, duul eller daur. Enkelte steder ble også begrepet dugurd brukt om et måltid tidligere på dagen.
Middagen var gjerne i totida, men mange steder var det dugurd eller non som var den egentlige middagen, etter rettene å dømme. Non, øft, eftasverd eller mellommat var gjerne ved 17-tida på dagen. Dagens siste måltid var vanlig å ha rundt kl.20.00 og ble kalt kveldsmat, kveldvord, natvord eller natvol.
Matlister
Under finner du eksempler på hva som kunne bli servert til de forskjellige måltidene på ulike steder i landet.
Matliste fra Stor-Elvdal, Hedmark
Matliste fra en innlandsbygd i Trøndelag (1865)
Matseddel for ei veke, cirka 1880 (vinter) – Holla i Telemark
