Graut fra A til Å

Dette er en grøttype fra Dovre. Augragrøt er melkebasert grøt som ble servert med varm fløtemelk.

Over stort sett hele landet var det skikk å servere grøt til kvinner som nettopp hadde født (barselkoner). Det het at barselkona ikke hadde godt av sur grøt, og derfor ble den ofte kokt av halvparten sur og halvparten søt fløte. Flere steder var det vanlig å servere grøten i flere lag. Se fortinnagraut.

Dette er en grøttype vi blant annet kjenner til fra Oppdal. Den lages ved å blande sammen risengrynsgrøt og rømmegrøt.

Navn på den grøten som ble servert den siste dagen på setra, før folk og dyr flyttet tilbake til gården –  som oftest var dette rømmegrøt.

Dette er en type grøt som ble mye brukt som sendingskost – en gave til vertskapet ved for eksempel bryllup eller gravøl. Dette er en tynn risgrøt som er kokt lenge til den får en lys brunaktig farge.

Dette var en vanlig måte å servere grøt på mange steder tidligere. Man serverte to grøter sammen i ett fat, hvor en var regnet som «fin» graut, mens den andre var mer simpel. Se også fortinnagraut.

Flere steder i landet var det vanlig å legge grøten lagvis i en grøtbolle, og blant annet i Nord-Trøndelag ble dette kalt fortinnagraut. Nederst la man en enkel grøt, laget på for eksempel byggryn. Øverst la man et lag med uspedd rømmegrøt. Kan antagelig skrives tilbake til tiden da rømme og smør var regnet som forholdsvis «eksklusive» varer i mange hjem, og man ville drøye den «finere» grauten.

En type grøt hvor risengryn ble kokt i melk til grynene ble kokt i stykker. Denne typen grøt ble mye brukt som formiddagsmat til store sammenkomster. Ofte ble grøten pyntet med sukker, kanel, av og til rosiner og rikelig med smør over.

En type grøt som ble laget til frokost eller dugurd i perioder hvor man hadde mye melk på gården. Grøten besto av melk kokt sammen med byggmel, og den ble servert med smørøye og melk på.

Før man fikk melkeseparatoren brukte mange et såkalt rennetre til å skille fløte og melk fra hverandre. Den siste melka som rant ned fra melkebollen når man holdt tilbake fløten med rennetreet var riktig god fløtemelk – fetere enn melka som rant av først. Kliningsgraut er grøt kokt på denne melka.

Krotto er rester av silt og kokt smult. Krottograut lages ved å steke krotto med møss-smør (prim/ost laget av myse fra surmelk) og jevne det hele med en blanding av melk og mel.

En svært vanlig hverdagsgrøt i Norge tidligere. Dette er grøt hvor mel av bygg, havre eller hvete blir kokt sammen med melk.

Dette er en type grøt som blant annet var vanlig i Hedmark. Den ligner på vassgraut, men lages med ertemel. Grøten stivner ved avkjøling. Deretter skjæres den i tykke skiver og serveres med stekt flesk.

En av våre mest kjente og kjære grøttyper, som har vært i bruk i Norge siden 800-tallet e.Kr. og som fortsatt brukes i stort omfang i dag. Finnes i mange ulike varianter.

En grøttype med opphav i Bardu i Troms. Lages på talg som man har kokt fattigmann i, som kokes sammen med melk og mel.

Benevnelse på ulike typer grøt som ble servert som takk til de som hjalp til med å tekke nye tak eller til omtekking av gamle tak.

Benevnelse på ulike typer grøt som ble servert i forbindelse med slåttonn på gården. I Nordland brukes dette som navn på en grøt som lages med risengryn, sukker, rosiner og kardemomme.

Benevnelse på ulike typer grøt som ble servert når skuronna var ferdig. Ofte serverte man grøt i to lag, slik som floa- og fortinnagraut.

En type grøt som var vanlig i Trøndelagsfylkene og i Møre og Romsdal. Dette var en melkegraut hvor man smakte til grøten med fett fra kokt torske- eller seilever.

En vanlig grøttype på Nordmøre. Laget med melk, fløte, smør og hvetemel.

En gul grøt med tradisjoner i Vestre Gausdal, brukt som pålegg på brød eller til lefse. Lages ved å koke melk med hel kanel og jevne med mel.

En grøt som ble brukt til finere anledninger på Dovre, i Oppdal og i nordlige deler av Gudbrandsdalen og Østerdalen. Lages ved å tilsette osteløype til melk, slik at melka skiller seg. Grøten kokes lenge, og tilsettes risengryn, rosiner og eventuelt sukker.

Hverdagsgraut som var svært vanlig i Norge tidligere, og som enkelte steder kunne bli servert flere ganger daglig. Ble ofte laget ved å koke bygg- eller havremel med vann.

En type grøt som ble brukt i Hedmark til dugurd på søndager. Ble laget ved å koke potetstappe, fløte og mel og spe med melk.