«Nøden lærer naken kvinne å spinne» heter det i ordtaket. I krigsårene 1940 – 1945 var nettopp nød, knapphet og snevert råvareutvalg en del av hverdagen for nordmenn, og dette presset fram stor oppfinnsomhet og maksimal ressursutnyttelse i matlagingen.
Rasjonering
Under andre verdenskrig var det rasjonering på nær sagt alle forbruksvarer.
I 1940 omfattet rasjoneringen mel- og brødvarer, sukker, smør og fett, kaffe, kakao, sirup og kaffeerstatning. Året etter ble det rasjonering på melk og kjøtt, og siden fulgte rasjonering av frukt og grønnsaker. Til slutt var det ytterst få matvarer en kunne kjøpe uten rasjoneringskort. Fisk var ikke rasjonert, men mange steder i innlandet var det vanskelig å få kjøpt fersk fisk. Da måtte man ty til tørrfisk, klippfisk, salt sild og fiskemel.
Folk ble etter hvert riktig oppfinnsomme. Klarte man å skaffe nok matavfall til å fø en gris over sommeren var det et stort pluss i husholdningen. Kaniner var også et svært vanlig husdyr.
Fra Østfold har vi følgende historie:
«Enhver familie med respekt for seg selv hadde kaninhold som matauk. Vi sanket gress nærsagt overalt, og fôret opp det ene kaninkullet etter det andre. Av kaninkjøttet laget vi de deiligste retter. Fikk vi kjøpt litt flesk, malte vi det sammen med kaninkjøtt, og det ble de nydeligste kjøttkaker.»
Poteter og grønnsaker
Poteter, og til dels kålrot, ble regnet som en av de viktigste matreservene under krigen. Hadde man en jordflekk eller hage, ble det dyrket både poteter, grønnsaker og erter.
Poteter ble bruk i mange varianter – vanlige kokte, bakt hele i ovnen, pannestekt eller smått oppskåret og varmet i en melkeskvett. Til steking i panne ble det brukt all slags fett. Mange måtte ty til tran, men som det blir sagt; «tranlukta var ingen glad i». Poteter som var kokt, knust og stekt som potetlompe var også mye brukt.
I tillegg var det vanlig å bruke poteter for å erstatte eller drøye melet. Eksempler på slike oppskrifter er sjokoladekake med poteter, potetvafler og «falsk» semulepudding.
Vi finner også mange eksempler på at man brukte grønnsaker til å erstatte andre varer. Kålrot eller rødbeter ble stekt som «biff» og «wienersnitzel». Erter ble tørket og brukt som kaffeerstatning, og poteter ble smakt til med mandeldråper og erstattet mandler som fyll i kaker, for eksempel «falsk fyrstekake». Eksempler på slike oppskrifter er ertekarbonader og soppkarbonader.
Ville vekster
Med knapp tilgang på en rekke råvarer var det for mange også avgjørende å bruke det som kunne høstes og sankes i naturen. Sopp og andre matnyttige vekster, som brennesle, karvekål og løvetann, ble plukket og brukt i maten. Spesielt sopplukking fikk en stor oppsving under krigen.
Det var imidlertid ikke fritt fram å plukke av det som vokser vilt. I Østfold var det eksempelvis satt en bestemt dato for start av tyttebærplukking. Denne datoen ble offentliggjort, og om man ikke overholdt de gitte tidsrammene kunne man bli straffet.
Les mer om hvilke ville vekster du kan spise i denne artikkelen
Melk og meieriprodukter
På gårdene hvor man hadde kyr ble melka separert og man laget smør selv. Verre var det for de som måtte kjøpe alt.
Fra Østfold fortelles det at 1 kilo meierismør kostet kr.60,- på svartebørs. I butikken kostet det kanskje 2 – 3 kroner, men det var nesten umulig å få tak i. Fra Akershus fortelles det at man drøyde smør og margarin med en tynn grøt, eller med poteter. En kvinne fra Østfold forteller i Østfold Bygdekvinnelags bok, Oppskrifter og råd i krisetider, at de mot slutten av krigen fikk kjøpt 0,5 liter skummet melk i uka. Var de heldige kunne de få kjøpt 2-3 liter melk på en gård. De fikk kjøpt 1 hekto margarin i uka mot slutten av krigen, men det siste halvåret fikk man ikke kjøpt margarin i det hele tatt.
Andre eksempler på «kriseløsninger» var å rive potet, blande med melk og koke opp. Deretter kunne blandingen siles og piskes stiv, som erstatning for pisket krem. Et annet eksempel finner vi i denne oppskriften på «fattigmannskrem».
Les mer om tradisjonell bruk av melk i denne artikkelen
Erstatninger
Som nevnt førte mangelen på en rekke råvarer til stor kreativitet, noe vi kan se i de ulike «erstatningsproduktene» man kom opp.
Eksempler på kaffeerstatninger var brente erter, rug, bygg, hvete, løvetannrot, eikenøtter og knupp. Sistnevnte var en stiv ugjæret deig av rugmel eller byggmel som ble trillet ut til en pølse, delt i små biter og ristet.
Teerstatning ble blant annet laget av tørkede blader av kirsebær, bringebær, solbær eller tyttebær, epleskrell, enebær og ulike urteblader.
Rosiner ble erstattet med rabarbra, stikkelsbær eller blåbær, mens gresskar ble brukt som ananas og sukat.
Kilder:
- Oppskrifter og råd i krisetider – Østfold Bygdekvinnelag (1989)
- Mattradisjoner fra Akershus – Akershus Bygdekvinnelag (1999)
