close
search
close

Logg inn


Glemt passord? Personvern

Registrer deg

Ved å registrere deg får du tilgang til dine favorittoppskrifter uavhengig av hvilken enhet du bruker


Gryte som damper

Grynpølse

Tradisjonell oppskrift fra Torpa.

  • local_offer Middagsretter
  • local_dining Middels
  • timer 3 timer
  • location_on Oppland
  • favorite_border
    Lagre som favoritt

Ingredienser

  • 200 g byggryn
  • 0 ukjent gressløk, løk eller purre
  • 0 ukjent fleskesvor, skinkeknoke eller salt kjøtt

Fremgangsmåte

Torpa Bygdekvinnelag beskriver den gamle måten å lage grynpølse på slik:

  1. De salte skinkeknokene ble delt/saget opp så de fikk plass i kjelen. De ble lagt i bløt natta over sammen med det som var tatt vare på av fleskesvorer. Var skinka svært salt, ble bitene gitt et raskt oppkok i friskt vann som så ble slått av. Nytt friskt vann ble tilsatt og knokene og de gamle svorene ble satt til koking med forholdsvis mye byggryn som også hadde ligget i bløt natta over. Når kjøttet hadde kokt så lenge at det slapp benet var det mor som fisket det opp og sorterte.
  2. Bena gikk tilbake i kjele , her skulle mer kraft trekkes ut. Det som måtte være av kjøttbiter ble lagt til side. Svor og brusk gikk gjennom kjøttkverna før dette også gikk tilbake i kjelen og alt ble godt gjennomkokt.
  3. Nå kunne det vi måtte ha av løk og andre grønnsaker få koke med, kjøttet ble skåret i biter og tilsatt til slutt. Dette var nå blitt til en lapskaus, eller som navnet var på bygdene; grynpølse. Kokte poteter kunne serveres ved siden av eller de kunne være en del av grønnsakene som ble godt gjennomkokt i sammen med gryna.

 

 


place
Oppland

Rettens opphav

Denne oppskrifta er sendt inn av Torpa Bygdekvinnelag. De skriver:
"Grynpølsa hadde sterke tradisjoner over det indre østland. Ikke alle var like glad i denne. Det skyltes nok hva som ble brukt som hovedsak av kjøtt og flesk. Tørre fleskesvorer med rester av grisebust var ikke særlig appetittvekkende, men de ble brukt i matknappe tider.
- Da min mor fant på at hun kunne skrape bustene før koking og så male de halvkokte fleskesvorene på kjøttkverna før de gikk tilbake til gryta, ble utseende noe mer delikat, forteller Kari fra Torpa Bygdekvinnelag.
Poenget var at ingenting måtte gå til spille av den gode spekeskinka. Ei husmor fortalte at hos henne var det bare de groveste beina og hyssingen som skinka hadde hengt i som ikke ble spist.