Bløtkaken har en helt egen plass i norsk feiringstradisjon. Den dukker opp på bursdager, konfirmasjoner, 17. mai, bryllup og store markeringer.

Her har vi å gjøre med en lagdelt kake med bløt konsistens, fylt med krem og annet fyll. Den blir i dag regnet som en av våre mest kjente tradisjonskaker. Kaken pyntes med pisket fløte og ulike dekorasjoner av frukt og bær.

Opprinnelsen

Bløtkakenes røtter kan spores tilbake til europeiske konditorier på 1700- og 1800-tallet, særlig i Frankrike, Tyskland og Østerrike. Der utviklet man luftige sukkerbrød og begynte å kombinere dem med krem, syltetøy og frukt. Kakene var forbeholdt de velstående. Sukker og krem var luksusvarer.

I Norge ble bløtkakene først vanlige på begynnelsen av 1900-tallet, da råvarene ble mer tilgjengelige og kjøkkenutstyr som visper og ovner ble vanligere i hjemmene. Etter andre verdenskrig skjøt populariteten fart, og bløtkakene ble raskt en av de mest folkekjære festkakene i landet.

Bløtkaken i norsk kultur

Det er få kaker som er så tett knyttet til norske høytider som bløtkaken.  På 17. mai er det en av mest populære kaker i forrige og dette århundret. Hva passer vel bedre på et festbord enn en bløtkake pyntet med jordbær og blåbær i flaggets farger. I konfirmasjoner og bryllup symboliserer bløtkaken raushet og feiring, og i bursdager er den et nostalgisk høydepunkt for mange.

Bløtkaken har også en sosial dimensjon. Det er en kake som lages for å deles. Den krever, tid, lagvis arbeid og kjærlighet – og nettopp derfor forbindes den med omtanke og fellesskap.

Oppbyggingen av en klassisk bløtkake

En tradisjonell bløtkake består av tre hovedelementer:

• Sukkerbrød – luftig, lett og nøytral i smaken, slik at fyllet får spille hovedrollen.
• Dynking – melk, juice, saft eller kaffe som gjør kaken saftig.
• Fyll og krem – kombinasjonen som gir karakter, sødme og friskhet.

Fyllet er hjertet i bløtekaken

Selv om bløtkaken har utviklet seg, er fyllet fortsatt hjertet i kaken.

Grunnelementet i bløtkaken er sukkerbrødet. når kakebunnen er avkjølt, deles den i to eller tre lag.

Vi har spurt våre følgere på Facebook og Instagram hvilket fyll de bruker i bløtkakene. Svarene vi fikk gir mye god inspirasjon til å lage bløtkaker med mange forskjellige smaker.

• Alvhild: foretrekker bringebær og valnøtter, mens mannens favoritt er rørte jordbær og banan. Morens bløtkake er fylt med aprikos.
• Kirsti: Syltetøy av epler, krem og valnøtter.
• Hilde: Plommesyltetøy
• Anne Kristine: Hermetisk ananas og jordbær
• Annette: Banan, syltetøy og vaniljekrem
• Siw: Kokte svisker pisket inn i kremen – et gammelt og godt alternativ
• Mette Lise: Jordbærsyltetøy og vaniljekrem
• Kari Anne: Aprikossyltøy. Tidligere hadde hun også et lag med banan, men måtte slutte med det da det ble diabetes i familien. Det er også godt med halvblanda vaniljekrem og piska kremfløte inne i kaka.
• Hanne: Vaniljekrem, bananer og hjemmelaget villbringærsyltetøy
• Torill Elisabeth: 1 lag vaniljekrem og 1 lag jordbærkrem. Dynker kaken i melk og pynter med krem og jordbær.
• Elin: Bringebær er friskt og godt. Hun liker også litt tropisk smak som ananas og fersken.
• fjordfiskerenhjem: Et alge med sitronsfromasj, et lag emd bringebær-/jordbærsyltetøy og krem, et lag med krem og bær som passer sylteøtyet. Fyller bløtkake dagen før og legger krem på dagen derpå.
• karensolo: Bringebær, krem og banen eller vaniljkekrem og fløtekrem.
• Charlotte: Litt ulikt gjennom sesongen. Lager ulike syltetøy, marmelader og geleer gjennom sommer og høst. Favoritten er bringebærsyltetøy og vaniljekrem eller stikkelsbærsyltetøy og mandelbunn med krem.
• Elisabeth: Enten vaniljekrem og kirsebærsyltetøy eller hakkede valnøtter blandet med krem og kirsebærsyltetøy – alltid kirsebærsyltetøy. Blander stort sett syltetøyet med litt krem, det samme med vaniljekremen. Noen ganger bruker jeg banan også.
• smaabrukeroggartner: Fikk servert svisker engang og det var nydelig.