Kraft fra naturen - fortellinger om samisk mattradisjon

Artikkelen sto opprinnelig på trykk i Bygdekvinner nr. 3/2018.

Tekst og foto: Ellen Krageberg.

Når jeg møter henne setter vi oss godt til rette ute ved et reinbeite og ser utover vannet der ørreten vaker. På den andre siden av vannet ser vi fjellsida der urtene og alt det gode, grønne vokser. Dette er Márets hjem. Her finner hun roen og den gode kontakten med naturen. Her finner hun også tilhørigheten til kulturarven som sterkt preger hennes kontakt med naturen.

Máret kommer opprinnelig fra Kautokeino, og bor nå i Lødingen der hun og familien driver reindrift.

Máret har fått samiske tradisjoner med seg fra barndommen. Hun fikk en oppvekst der hun ble selvstendig og sterk, og stolt over sin samiske opprinnelse. Det gjør at hun gjerne vil ta vare på sin kulturarv for framtiden. Hun vet at tradisjoner ikke holdes i hevd av seg selv. Om kunnskap og handlinger ikke blir brukt, vil de forsvinne etter hvert som kunnskapsbærerne faller fra.

– Jeg suger til meg det jeg kan i møte med eldre folk. Jeg kan sitte i timevis å lytte til all visdommen de har å formidle om vår kultur, forklarer hun.

Máret elsker å treffe folk og snakke med dem som ennå har kunnskap om mat og naturens kraft.  Det er ikke så mange igjen som praktiserer den tradisjonelle kunnskapen.

«Det er viktig å ha respekt for naturen. Jeg har mange tanker om å ære naturen og å være takknemlig for det som naturen kan gi oss»

KRAFTEN I NATUREN

Allerede da hun var barn visste Máret at det var dyra og naturen som var viktig for henne.  Hun har vokst opp i en stor reingjeterfamilie i Kautokeino.  Mange små historier om livet nær naturen viser hennes engasjement for å forstå og samle kunnskap om sin kulturarv.

– Jeg brukte å stå under trærne der det var lagt ut reinfett etter slakting til fuglene. Jeg stod der med armene ut og så opp, for å se om det ville komme fugler for å lande på armene mine. De kom ikke, men de var ganske nære, sier hun. Alle dyr og planter hun kom over ble grundig studert. Musene ble lokket fram fra snøen med godbiter, og planter ble undersøkt sammen med unge og gamle.

Nå driver hun og mannen egen reindrift, slakteri og reindriftsgård med samisk mat. Stadig jakter hun ny kunnskap om planter og dyr nær seg. Máret går ofte rett ut døra og ut i naturen og sanker urter og grønne vekster til bruk på kjøkkenet.

– Jeg går bare ut og ser hva jeg kan finner. En salat kan gjerne bestå av løvetann, geitrams, rogneblad, kvann og turt, i tillegg til annet grønt, forklarer hun.

Kvann bruker hun mye som den er, som kandisert knask eller som smakstilsetning i forskjellige matretter. Hun er glad i å fiske. Å bruke en hel dag på å ligge på isen og pilke er noe av det gjeveste Máret gjør på vinterstid. Det er deilig at det finnes ting som kan gå sakte og som ikke gir resultater i kroner og ører, men som heller gir rikelig med påfyll i sjelen.

REINEN FYLLER MANGE BEHOV

Tegning: Máret Rávdná Buljo

Máret forteller livlig om den tradisjonelle kunnskapen. Om styrken og kraften i reinsdyret, hvordan hver enkelt stykningsdel har sine tradisjonelle bruksområder og hvordan hele dyret skal benyttes når et dyr først slaktes.

Ett av Márets universalmidler er buljongen. Buljongkjelen kan fylles med stykningsdeler som kan gi styrke til forskjellige kroppslige utfordringer, eller buljongen kan rett og slett bare være varmende og god. I samisk tradisjon er margbeinsbuljong mykje brukt mot problem med bein og bekken. Buljongen kan òg være smakfull og styrkende for dem som trenger god næring til fysiske anstrengelser. Da må den inneholde det gode reinfettet som finnes rundt magesekken til reinen.

Máret hevder at noen deler av dyret passer best til barn som vokser, og noen deler passer bra til mødre som ammer. Hver del av reinen kan hjelpe på menneskers helse på forskjellige måter. Hun har til og med gode tips om potens og lyst for både ham og henne, basert på den tradisjonelle kunnskapen. Márets kunnskapsunivers om bruk av hele dyret er en rik kulturarv og hun håper at det snart kan bli en egen bok av det.

Ikke alt på dyret er til for å spises. Máret lager kunst av skinn og beinrester. Reinsdyrgevir er fine til dekorasjoner og Máret har farget noen av dem i gull og pyntet opp i butikken. Bogbeinene brukes til serveringsfjøler. Skinn gjøres om til skaller, sitteunderlag og smykker.

TRADISJON ER GRUNNLAGET FOR BÆREKRAFT

– Jeg vil ha mat som er bra for meg og bra for naturen. Industriell storproduksjon og intensivt dyrehold der det blir tilsatt mye sprøytemidler og antibiotika er ikke det jeg ønsker å spise. Naturen kan gi oss det vi trenger, men vi må selv høste og forvalte den på en riktig måte, sier Máret.

Hun anerkjenner at de fleste av oss er avhengige av det vi kan få kjøpt i butikken, heller enn det vi selv produserer. Máret har tatt et bevisst valg om å være selvberget, og familien er heldige som kan følge det opp med en livsstil de kan trives med. Maten skal være bærekraftig produsert.

– I vår reindrift bruker vi minst mulig motoriserte kjøretøy. Dyrene går fritt og får selv velge hvilke planter de vil spise. Det gir stor variasjon gjennom året, og vi kan kjenne på smaken hva de har fått i seg. Siden vi har eget slakteri kan vi drive slaktedyrene ned fra fjellet og direkte til slakteriet. Da slipper vi transport med dyrebil. Å holde dyrene fast eller innesperret, kolliderer med vår tradisjonelle tankegang, sier hun.

Nær naturen: Runebomme på norsk, meavrresgarri på samisk. Den samiske tromma ble brukt når man ville treffe gode avgjørelser. En viktig avgjørelse for Máret er å respektere naturen og produsere mat på en bærekraftig måte.