Sjekk ut våre oppskrifter på fastelavnsboller her
Bakgrunn
Faste betyr å «holde fast ved», og før reformasjonen på 1500-tallet var dette perioden der man ga avkall på visse typer mat og gleder, for å skjerpe forberedelsene og konsentrasjonen til påskehøytiden. Fasten tok til 40 dager før påskeaften (søndager ikke medregnet i fasten) – på askeonsdag.
De viktigste matreglene var at man ikke skulle spise kjøtt- og fleskemat, og ellers være mest mulig stille. Det var heller ikke lov til å holde bryllup i denne perioden, og ektefolk skulle ikke «være sammen».
Fastelavn
Begrepet fastelavn blir brukt både om selve fastelavnssøndagen, men også om selve perioden på tre dager før fasten tar til: fastelavnssøndag, blåmandag og feitetirsdag.
Fastelavnssøndag
Fastelavnssøndagen ble også kalt fleskesøndag enkelte steder. I dag markerer vi fortsatt denne dagen med boller. Mest trolig har denne skikken kommet til Norge fra land lenger sør i Europa via Bergen. Bergenske heitevegger – boller fylt med varm fløte – kan nemlig tolkes som en fornorsking av «heisse Wecke» – et slags brød eller hvetekake.
Fra Sogn og Fjordane er det eksempler på at kraftig sodd av saltet kjøtt sto på menyen. Fra Akershus fortelles det at suppe, erter, kjøtt og flesk var vanlig middagsmat på fastelavnssøndag. Her skulle det også være store, gode boller med mye rosiner i til ettermiddagskaffen.
Blåmandag
Også denne dagen har vært kjent under flere navn, som fastelavnsmandag, sildmandag, heiteveggmåndag og fleskemåndag. Også denne dagen skulle det være god, fet mat som forberedelse til fasten, men det vanligste mange steder var å servere rester fra dagen før. Fra Akershus fortelles det at man denne dagen ofte åt rester av boller fra dagen før med varm melk i en dyp tallerken. Denne skikken er også omtalt i Østfold.
Feitetirsdag
Denne dagen var en festdag hvor gjaldt det å få i seg mest mulig fet mat før den lange fastetida- Menyeksempler er raspekaker (Sunnfjord), rømmegrøt (Nordfjord), saltkjøtt (Trøndelag) og klubb fylt med fleskebiter (Nannestad).
Askeonsdag
Dette er den første dagen i fasten, og navnet kommer fra middelalderen da de «botferdige» gikk til kirka med botsklær og aske i håret. I Kyrkjebø i Sogn og Fjordane var det skikk å strø aske på grøten denne dagen. Like viktig som det var å spise kjøtt og flesk på feitetirsdag, var det å unngå dette på askeonsdag. Grøt og fisk var vanlig mange steder.
Sjekk ut våre oppskrifter på fastelavnsboller her
Kilder:
- Fjordamat – Åse Kongsvik og Kari Støfringsdal (2008). Utgitt av Sogn og Fjordane Bygdekvinnelag på Selja Forlag.
- Mattradisjoner fra Akershus – Akershus Bygdekvinnelag (1998).
