Denne oppskrifta er sendt inn av Inger Varlo Bergheim i Varlo Bygdekvinnelag. Hun skriver:
«Fra vi kunne koke kjøtt i et grytekar har matretten kjøtt og suppe også kalt: kål, ertekål, sodd, spa og erter, kjøtt og flesk vært brukt i hele landet. Retten har mange navn og består av stedegne kjøttprodukter servert med kålrot og poteter. Variasjoner med forskjellige kjøtt og grønnsakprodukter oppstod i ulike deler av landet.
Den har vært servert som en middagsrett til hverdag og fest.
Navnet julekål har har sitt opphav i at middagsretten blei brukt midt på dagen juleaften. En lettvint rett når all kjøttmaten var kokt lille juleaften. Det blei kraft til mølja og kjøtt til julekålen.
Få serverer julekål som middagsrett på juleaften i dag. Det blei servert kjøtt og suppe ellers i året.
Retten blei også servert på 2. juledag. Da med kaldt kjøtt og flesk og pålegg sammen med kålrotstappe og poteter. Både juleaften og 2. dag jul blei noe av krafta kokt opp sammen med finsnitta kål og karve. Suppa blei servert ved siden av middagsretten. Det er denne som de fleste i dag forbinder med julekål. Den blir servert rundt juletider som selskapsmat til familie og venner. En velsmakende suppe med rikelig med medisterboller.
Oppskrift på julekål i dag: 3 l god kraft av kjøtt og rull, 1 middels kålhode, 2 ss karve, 1 ss salt, 1/2 ts nellik, allehånde og ingefær.
500 g kjøtt-/medisterdeig som lages til små boller og trekkes i saltet vann. Forvell den finsnitta kålen og ha den i krafta med karve og salt. Kokes til kålen er mør. Serveres med boller i varme tallerkener. Flatbrød og drikke hører til.»