Telemarkskling

Denne oppskriften er sendt inn av Gunvor Myhra-Johansen i Gjerpen Bygdekvinnelag. Hun skriver:
«Da den elektriske komfyren inntok kjøkkenet på gårdene – så kom også et ønske om elektrisk takke. Det var nok en relativt kostbar sak, og Gjerpen Bondekvinnelag gikk til innkjøp av en elektrisk takke som medlemmene kunne låne – trur det var på 1950-tallet. Den var veldig stor og tung. Lefsebaking har ikke veldig lang tradisjon i vårt område, så jeg tenker meg at bondekonene ønsket seg like mye ei takke til flatbrødbaking. Lefsebaking er blitt mer vanlig her de siste 40 – 50 åra.
Vi har fortsatt takke som tilhører Gjerpen Bygdekvinnelag fordi vi har hatt kurs i mange år. Nå blir takkene også brukt til å steke sveler på f.eks. på Åpen Gård og andre arrangement, og til våre lefsedugnader en gang om høsten. Men utlån er det ikke mye av fordi de fleste som baker hjemme har sin egen takke – stor eller liten.
En av våre medlemmer – Astrid Hyni , bondekone i Gjerpen – begynte å bake lefser på Melkekafeen i Skien. Det var en kafe som Skiens Meieribolag dreiv. Disse lefsene var populære i disken på Melkekafeen.
Astrid var villig til å lære interesserte damer å bake lefser. Vi hadde det første kurset på kjøkkenet på Melkekafeen. Det ga mersmak og året etter blei det kurs på Nærum Grendehus.
Lefsekursa blei populære hos oss. Vi fikk unge medlemmer inn i laget fordi de ville lære å bake lefser. Dette har etterhvert blitt en fast aktivitet i vårt lag. Vi har hatt driftige damer som fortsatte etter Astrid Hyni. Andrea Dalene holdt kurs i mange år og etter det har Randi Vassend ført tradisjonen videre med dette. På kursene har de prøvd med forskjellige lefseoppskrifter f.eks: kling, potetlefse og lefsa fra Melkekafeen. Det har og vært flatbrødkurs. Kursene blei holdt på kveldstid.
Først på 1990-tallet fikk vi spørsmål fra Telemark Museum om å komme dit 1. søndag i advent og bake lefser. Vi fikk plass i en av de gamle stuene. Det var en ofte en utfordring med nok strøm til takka, men var hyggelig stemning med fyr på den gamle peisen – men ofte fryktelig kaldt allikevel.
Vi bytta på å kjevle, samtidig som noen smørte lefsene med smør og sukker og folk kunne kjøpe smaksprøver og hele lefser – det vi rakk å gjøre ferdig.
Etterspørsel etter ferdige lefsepakker var stor, og vi begynte derfor å ha en dugnad før denne dagen. Vi bakte to dager på dagtid, smurte lefsene ferdig – la de i fryseren, og solgte de i Brekkeparken. Vi var oppe i ca 200 lefser for salg. Noe hadde vi gjort til smaksbiter som vi solgte for 5 kroner pr stk. Da porten åpna til Brekkeparken hendte det at det sto folk og venta for å sikre seg lefser. Det var moro – men slitsomme dager.
Margaret Strand er en dyktig dame til å kjevle lefser. Hun skulle være med på dugnad og stilte med et ”veldig” grovt stykke ”gråpapir”. Hun skulle bruke dette til å kjevle på slik at ikke lefsene hefta seg fast. Det var effektivt, og vi blei også interessert i å prøve dette. Så kom en tilfeldighet inn i systemet. Andrea Dalene som var ”sjefen” for lefsene på denne tida kom med en rull bygg- materialet – som ikke var godkjent til det den skulle brukes til. Kunne dette være brukelig til å bake lefser på?. Det var tykk plast med rutet overflate. Dette fungerte godt, og vi klipte til passelige runde bakeunderlag og delte ut til de som bakte. Ettersom tida har gått er dette blitt en sak – først i Gjerpen – og så for Telemark Bygdekvinnelag. Da rullen var tom måtte det skaffes et ny rull av et ”riktig” materiale, og det måtte være godkjent for bruk til baking. Det blir solgt mange bakeunderlag i Telemark.
Dette er litt om vår tradisjon med lefsebaking i Gjerpen Bygdekvinnelag. Lefsebakinga i Brekkeparken blei slutt for noen år siden, men vi har fortsatt med lefsedugnad, og vi selger fortsatt lefser til medlemmer og andre som er interessert i å kjøpe, men i mindre mengder. Det blir bakt veldig mye lefser til salg rundt i distriktet, så behovet er mindre enn da vi begynte. Selvfølgelig bruker vi lefser på julemøtet vårt. Lefsebaking har vært hyggelig for oss som har vært med, og mange har lært mye gjennom disse åra. Selv om det er mindre interesse akkurat nå så kan det bli mer i framtida. Ting forandrer seg og det er mange som gjerne vil ta vare på tradisjonene. De blir ikke borte med en gang.»