close
search
close

Logg inn


Glemt passord? Personvern

Registrer deg

Ved å registrere deg får du tilgang til dine favorittoppskrifter uavhengig av hvilken enhet du bruker


spekepølser

Spekepølse med rødvin

Selvlaget spekepølse med rødvin er både smakfult og eksklusivt.

  • local_offer Middagsretter
  • local_dining Vanskelig
  • timer 10 døgn
  • location_on Nord-Trøndelag
  • favorite_border
    Lagre som favoritt

Ingredienser

  • 4 kg rensa oksekjøtt
  • 750 g flesk
  • 514 dl rødvin
  • 1 dl sukker
  • 1 dl sirup
  • 3 ss salt
  • 112 ts salpeter
  • 2 ts pepper
  • 2 ts nellik
  • 2 ts allehånde
  • 1 ts ingefær
  • 750 g spekk

Fremgangsmåte

  1. Skjær kjøttet rent for hinner og fett. Hinnene i deigen vil bli synlige i pølsa som kvite tråder.
  2. Mal kjøttet 5 ganger alene. Mal flesket 2 ganger.
  3. Skjær spekket i små firkantede stykker. Legg dette i sterk saltlake i noen timer for å unngå at det blir hardt og harskt. La laken renne godt av.
  4. Elt kjøttet, spe det, ha i krydder og arbeid til en seig deig. Bland i det malte flesket til slutt. Når deigen er ferdig arbeidet blandes spekkterningene forsiktig inn.
  5. Stapp i pølseskinn, og del i 60 centimeters lengder.
  6. Legg pølsa i saltlake (se oppskrift lenger ned) i 2-3 døgn etter tykkelsen, og heng til tørking i noen døgn.
  7. Kok pølsene i 4 timer – helst fordelt på 2 dager.
  8. Heng pølsene til speking. Først lunt og senere på stabburet. Pølsene er ferdig etter 2-3 måneder eller når det er salta helt igjennom.

Ferdig speka pølser holder seg mest saftige ved at de pakkes inn i rein papp, eller legges i en tett kasse med høy eller i en kornbinge.


Lake til spekepølse:

  • 10 liter vann
  • 3 kg salt
  • 25 gram salpeter
  • 400 gram sukker

Kokes opp og avkjøles.


place
Nord-Trøndelag

Rettens opphav

Denne oppskrifta er hentet fra boka "Namdalskost – tradisjonsmat inn i ei ny tid" utgitt av Ranum Bygdekvinnelag og Olav Duun videregående skole i 2006.
I boka kan vi lese at vi har saltet ned kjøtt for senere bruk helt siden vikingtida. Ofte gjorde man dette senhøstes, siden det var en gunstig tid for tørking.