
Porselen lånt av Porsgrunds Porselænsfabrik
Sodd fra Inderøy
Festmat fra Inderøy.
Middagsretter
Middels
1døgn
Nord-Trøndelag
Lagre som favoritt
Ingredienser
- 2.5 kg sauekjøtt
- 1 kg rent sauekjøtt til bollefarse
- 10 stk gulrøtter
- 100 g nyretalg
- 1 ss salt
- 1.5 ss potetmel
- 0.75 l melk
- 0.25 l fløte
Fremgangsmåte
Kjøttboller
- Skrap kjøttet for å unngå hinner, trevler og lignende. La det stå til neste dag.
- Mal kjøttet 14 ganger, med salt fra den 2. gangen. Potetmel og talg males med de siste to gangene.
- Spe med væska – 1 spiseskje om gangen til passe fast farse. Krydre med malt muskatnøtt.
- Sett pølsehornet på kjøttkverna. Kjør bollefarsen igjennom og kapp av små boller ned i et fat med kraft i. Ha kokende kraft i en vid kasserolle på ovnen, og trekk bollene i den i cirka 5 minutter. De må ikke koke.
- Ta opp bollene og la de renne godt av seg. Avkjøl og sett kaldt til de skal brukes.
Sodd
- Del kjøttet i store stykker og kok i usaltet vann i cirka 1,5 time. Ta opp stykkene og avkjøl over natten.
- Skjær kjøttet i terninger, 1 cm store.
- Sil kjøttkrafta nøye gjennom sil og klede.
- Rens og kok gulrøttene i lettsaltet vann. Del i små biter og hold varme i gulrotkrafta til servering.
- Kok opp kjøttkrafta og ha i kjøtt-terningene. Legg bollene nedi så de blir gjennomvarme.
Servering
Ved servering blir kjøtt, boller, kraft og gulrot lagt i dype tallerkener og bært inn til hver enkelt gjest. Kokte poteter serveres til. Dersom det ikke er noen annen varmrett er det vanlig å by soddet rundt 3 ganger. Andre og tredje gang blir det øst opp i terriner, og alle får forsyne seg selv. Skjenning, som du finner oppskrift på her, og helst heimbrygga øl hører til.
Rettens opphav
Denne oppskrifta er fra boka «Matretter fra gard og grend» som Norges Bondelag og Bondebladet ga ut i 1982, i samarbeid med blant andre en rekke lokale bygdekvinnelag.
I boka kan vi lese at «Sodd og skjenning blir regna som den fremste festmaten på Inderøy. Slik har det vori så lenge folk kan minnast. I brudlaup, gravferd og andre merkedagar i livet var sodd ein vanleg del av menyen. Soddet blir kokt på sauekjøtt, og sauer hadde alle. Etter at spesialiseringa i husdyrbruket kom, er det no berre få som driv med sau på Inderøy. Å laga sodd er eit langt og omstendeleg arbeid. Det kravde folk som kunne jobben, og det var derfor kvinnelege kokker som for rundt i bygda og laga denne maten når det trongst.
Etter at sauehaldet i bygda minka så sterkt, vart det og mest slutt på å lage soddet heime. Det blir no framstilt i slakteribedrifter i distriktet.»