Smør har blitt laget i lang tid over hele landet. Smør er godt egna for lagring, og i tillegg et produkt som man kunne bytte i andre varer eller få godt betalt for. For å lage smør måtte man først separere ut fløten av fersk melk, før fløten ble satt til syrning. Det var viktig å syrne fløten akkurat passe – for sterkt syrnet ga den stram smak på smøret. Syrnet fløte blir rømme, og det var denne rømmen som ble kinnet videre til smør.
Alle ressursene skulle brukes. Når man kinner smør får man restproduktet kjernemelk, eller saup som det kalles enkelte steder. Også saupet ble godt tatt vare på, og brukt som tørstedrikk, i grøt, supper og i bakst. Man kunne også ta ut ostestoffet av saupen og lage saupost, som også ble kalt knòost; knøst eller knost, eller koke saupet til prim.
Denne oppskriften er hentet fra boka «Matminner frå Grindheim», utgitt av Grindheim Bygdekvinnelag i 2017