Dag 1:
- Alternativ 1: Kok kraft av knoker og kraftbein for seg, kjøt og gulrøtter for seg. Bruk krafta frå begge, til saman 4 l.
- Alternativ 2: Kok 4 liter kraft av knoker, kraftbein, kjøt og flesk saman med gulrøttene.
Litt kål, kålrabi og gul lauk kan kokast med for smakens skyld. Skum godt når det kokar opp og la det stå og småkoke. Ta opp gulrøtene når dei er passe kokt. Ta kjøtet opp av krafta og set det kaldt til det er godt avkjøla, gjerne over natta. Sil krafta og avkjøl. Den skal vere klar.
Dag 2:
- Ertene kokast for seg i nytt vatn etter at dei har ligge i vatn natta over, slå vekk bløytevatnet.
- Skrell potetene, skjær dei i små bitar og kok dei forsiktig i lettsalta vatn. Er dei for mykje kokt, blir ikkje småmaten fin. Slå vekk potetvatnet. Potetene bør ikkje vere av den mjølne typen.
- Skjær opp kaldt kjøt, flesk og gulrøter i små, fine betar. Alt skal vere skore i så fine terningar at det passar til ertene, men flesket skal være i mindre betar. Skalkar tek ein vekk dersom småmaten skal vere fin.
Kok krafta opp, bland i kjøt, erter, gulrøter og poteter. Smak til med krydder.
Småmat blir brukt som festmat med ferdigsmurt lefsekling og brødskiver (ikkje loff eller rundstykke) med smør som tilbehør. Til drikke kan ein servere (heimebrygga) øl til. Ettermat (dessert) var frå gamalt av dylle. Under krigen brukte dei byggkrem, men i dag er det vanleg med riskrem og raud saus.
Småmat egnar seg godt til frysing, men helst utan potet i. Bør tinast i vassbad.
