close
search
close

Logg inn


Glemt passord? Personvern

Registrer deg

Ved å registrere deg får du tilgang til dine favorittoppskrifter uavhengig av hvilken enhet du bruker


camera_alt FOTO: Arne Hauge, Ruijan Kaiku
Kjøtt og fisk i suppa.

Sildegrynsuppe

Åshild Karlstrøm Rundhaug deler oppskrift på tradisjonell kvensk matrett fra boka «Baketradisjona i Kvenland - tradisjona og historia fra dagligliv i Troms og Finnmark, fra Ramfjord i vest til Tana i øst».

  • local_offer Middagsretter
  • local_dining Lett
  • timer 4 timer
  • location_on Finnmark
  • favorite_border
    Lagre som favoritt

Ingredienser

  • 300 g Byggryn
  • 1 stk Knoke av fenalår
  • 5 l Vann (tilpasset mengde)
  • 2 stk Store løk
  • 6 stk Fileter lettsaltet sild (tilpasset mengde)
  • 2 stk Gulrot (tilpasset mengde)
  • 1 stk Kålrabi (tilpasset mengde)
  • 1 stk Knollselleri (tilpasset mengde)
  • 5 stk Poteter (tilpasset mengde)

Fremgangsmåte

Sett byggryn i bløt over natta. Kok byggryn for seg i ca. 1 time. Del fenalårknoken i to og renskjær. Skrell og kutt løk, og la løk, knoke og eventuelt kjøtt koke i egen gryte i 2 til 3 timer. Vann trengs ikke å etterfylles. Når knoken er nesten ferdigkokt, fjernes eventuelt fettlag som har dannet seg på toppen. Skrell og kutt like deler av gulrot, kålrabi og knollselleri. Kok opp ønsket mengde poteter for seg eller i suppa. Mot slutten av koketiden tilsettes sildebitene og byggryn. Disse skal ha maks 10 minutter koketid.

Serveres med godt flatbrød, gjerne hjemmelaget.


place
Finnmark

Rettens opphav

Åshild Karlstrøm Rundhaug vokste opp i kvenbygda Langfjordbotn i Altafjorden på femti- og sekstitallet. Mor og far var av kvensk slekt. Maten var viktig i barndomshjemmet. Maten skulle være god. De brukte det som var tilgjengelig fra sjøen og fra landbruket.

Sildegrynsuppe er en rett Åshild har med seg fra barndomshjemmet, og som hun selv har servert i senere år, blant annet under Langfjorddagan. Det er matlaging som tar tid og som gjenspeiler at man brukte det man hadde. Sildegrynsuppe ble kokt på fenaknoke eller fenalår. Saltet svineknoke kan også brukes. Det var luksus om det var kjøtt i suppa. Salt sild ble lagt i til slutt, etter behov.

Åshild har tatt på seg å formidle noe av den bakekulturen som fremdeles lever blant kvenene og har gitt ut boka «Baketradisjona i Kvenland – tradisjona og historia fra dagligliv i Troms og Finnmark, fra Ramfjord i vest til Tana i øst».

Kvenene er en norsk minoritet som har vandret fra Nord-Finland og Nord-Sverige til Nord-Norge i løpet av flere hundre år. De største bølgene kom på 1700- og 1800-tallet. De hadde ofte jordbruksbakgrunn. I dag omfatter begrepet «kven» alle med finsk språk- og kulturbakgrunn og deres etterfølgere som har kommet til Nord-Norge før 1945.

Det anslås at det finnes mellom 10.000-15.000 kvener i Norge, men dette tallet kan være feilaktig lavt.

I 1998 ble kvenene anerkjent som en nasjonal minoritet.

I 2005 ble kvensk anerkjent som eget språk.

Kilde: kvenskinstitutt.no