close
search
close

Logg inn


Glemt passord? Personvern

Registrer deg

Ved å registrere deg får du tilgang til dine favorittoppskrifter uavhengig av hvilken enhet du bruker


Sigdalskling

Tradisjonsrik smurt lefse fra Sigdal i Buskerud.

  • local_offer Brødmat/Bakverk
  • local_dining Middels
  • timer 2 timer
  • location_on Buskerud
  • favorite_border
    Lagre som favoritt

Ingredienser

  • 4 stk egg
  • 1 l kefir
  • 1 l seterrømme
  • 112 kg hvetemel
  • 1 kg meierismør (til klining)
  • 1 kg sukker (til klining)

Fremgangsmåte

  1. Pisk eggene lett sammen og tilsett rømme og kefir. Pisk til røra blir klumpfri. Ha i mel til passe deig, mellom 1,5 – 2 kg.
  2. Del deigen i cirka 35 emner. Kjevle tynt og stek på takke. Legg de ferdigstekte leivene i klede med plast over, så de holder seg myke til de skal smøres.
  3. Smør klingen med en blanding av meieirsmør og sukker på halve leiven. Klingen brettes sammen og deles i snipper.

Tips

Bland litt fint rugmel sammen med hvetemelet. Da ryker ikke leiven så lett når den skal legges på takka.


place
Buskerud

Rettens opphav

Denne oppskrifta ble sendt inn av Sigdal Bygdekvinnelag til Norges Bygdekvinnelags oppskriftstafett i 2012.
I boka «Tradisjonsmat og kultur i Sigdal og Eggedal» – utgitt av Folkemusikksenteret i Buskerud i 1999, i samarbeid med blant andre bygdekvinnelaga i Sigdal og Eggedal – kan vi lese at kling stadig er på gjestebudsborda. Til riktig god kling brukte man gjerne en kopp med smult og en kopp med rømme til en pott mjølk eller saup.
Det var om å gjøre å være rask til å få klingen under et plagg etter steikinga. Den måtte holde seg varm til den skulle smøres, for om den var kald ble den sprø og vond å smøre. Lefse ble til «kling» først når den var smørt. Fra gammalt av var det bare smør de klinte (smurte) med, og de brukte fingrene til det. Men smøret hadde lett for å bli «kladdint» på den måten, så det blei gjerne til at de brukte en «jonge» – en bordkniv til det. På slutten av 1800-tallet begynte de å ha sukker på klingen i tillegg.