Denne oppskrifta er sendt inn av Vistdal Bygdekvinnelag. De skriver:
«Denne retten var før i tiden «fattigmannskost». Folk brukte det de hadde av kjøtt på gården. Potetene var med på å drøye kjøttet. Potetene var raspa, fenalår og flesk skåret i små biter. Den gang ble det også brukt «hakkemat-kaker» i påsen. De bestod av oppmalt og salta deig av innmat av sauen (nyrer, hjerte, tunge og midtgard), så tørket i store kaker på stabburet.
Posene som retten ble kokt i vart laget av stoff; lerret eller bomull, gjerne av gamle laken, mel- og sukkerposer.
På folkemunne går det muntre historier om at også nedre del av kvinnfolkunderskjorta ble brukt.
Da stoffposene var vanlige, ble det kokt kraft av knoker til å koke sekkjepåsen i.
Selv i dag sverger mange til stoffposene.
Nå er sekkjepåse blitt festmat. I Vistdal blir det hvert år stelt i stand til «Sekkjepåsefest» på etterjulsvinteren. Det har vært en tradisjon helt til bake til 1960-årene.
De siste årene har det i tillegg vært arrangert «Sekkjepåsedag» i bygda rundt midtsommer med ca. 500 solgte porsjoner.
Sekkjepåse blir i dag brukt som hovedrett i konfirmasjoner, bryllup og andre store begivenheter.
Denne oppskriften er en basisoppskrift. Det fins like mange varianter som det fins «kokker» i bygda vår.»