Tekst og foto: Roar Ree Kirkevold

– Vi begynte med ved av lauvtrær, men ganske fort fant vi ut at tørrgran ga mer intens varme og mindre aske som måtte fjernes, forteller Liv Bruskeland Holm fra Tvedestrand og Tora Ottersland fra Arendal.

Tora har vært distriktsleder i bygdekvinnelaget i Aust-Agder i mange år og Liv er fylkesleder nå.

Begge har et aktivt forhold til bakerovnene sine. Særlig etter at bakerovnentusiast Else Rønnevig tok initiativ til et stort prosjekt om hva disse tradisjonsrike bakerovnene kan brukes til utover å bake brød. For når brødene er ferdige, kan både kaker og middag gjøres ferdig på «ettervarmen».

Kjønnsroller

I et likestilt samfunn, bør man ikke snakke så høyt om «mannfolkarbeid» og «kvinnfolkjobb», men vi kommer ikke utenom dette når det gjelder baking i vedfyrte bakerovner. Mennene skal skaffe ei god trillebår råkefull med knusktørr og stolbeintykk ved av tørrgran i lengder fra 30 til 60 centimeter etter hvert som sjefene, kvinnene, bestemmer. Veden skal levers punktlig, selvsagt. I tillegg må mannfolka skaffe furukvister med frist bar nok til å lage en kraftig sopelime som når inn overalt i bakerovnen.

Kvinnene setter og knar brøddeigen. Her brukes gamle oppskrifter eller kanskje noen nye forsøk i ny og ned.

– Bakerovnsbrød bakes stort sett runde og får varme fra alle kanter. Derfor blir saftigere og mer holdbare innenfor en smakfull skorpe. Da jeg var barn, var det stor stas å få skalkene, forteller Liv som vokste opp i Kristiansand.

– Bestefaren min fortalte at moren hans på Bruskeland i Marnadal bakte brød mellom to baksteheller (jernplater).

Tradisjonene og teknikkene er mange og personlige.

Egen familietradisjon

– Det er best å være to, men brødbaking i vedfyrt bakerovn som kanskje tar 20-30 brød i slengen, er gildt å gjøre sammen med familie og venner. Særlig barnebarn, sier Tora som viser bilder av smilende barnebarn med egne små-brød som de kan kjenne igjen også som stekte.

Både Tora og Liv holder kurs i bakerovnsbruk. Tora inviterer også barnehager, barneskole- og ungdomsskoleelever til gården for å vise at brød kan være noe helt annet enn tørre utgaver av polsk brøddeig fra dagligvarekjedene. Prisen både på brød og strøm nærmer seg himmelen, mens
det er egnebakte bakerovnsbrød som virkelig smaker himmelsk.

– Skulle strømmen utebli, representerer også bakerovnen en god beredskap, sier Liv.

Mye jobb

Å bake brød er mye jobb, men gevinsten er stor.

– Før bakte bondekonene kanskje brød et par ganger i måneden. Brødene oppbevarte de i kistelignende «brødbyrer», forteller Tora.

Det er musetette kister, men det kunne bli litt mugg mot slutten av perioden. Da vasket de brødet i
vann og satte de i komfyren i noen minutter.

Selve bakingen er individuell. Alle hadde sine rutiner og teknikker. Liv setter deigen med bare kalde ingredienser kvelden før bakingen. Da reduseres gjørebruken med to tredeler. Hun har store baljer og deigen må eltes godt. Så står den til heving natta over.

Dagen etter fyrer hun opp i hjørnene i ovnen. Så hiver hun inn tørrgranveden i rundt halvannen time. Det skal brenne mest langs kantene og bakerst. Intet sted må gå tom for luft. Det trekker langs gulvet for dette er noe helt annet enn designerpeiser til hyttekos.

Deigen deles opp i kilostore og runde brød som smøres med kulturmelk for å bli
blanke. Så raker de ut alle glørne, og soper ovnen ren for aske med kosten av friskt furubar. Det må gå raskt, for temperaturen skal ligge på vel 400 grader når brødene skuffes inn med bakespaden
som ektemannen Finn Rune har lagd.

Liv er moderne og måler temperaturen elektronisk med en «pistol» fra Biltema, Ta i bruk den gamle vedfyrte bakerovnen, råder flere bygdekvinner. Det er saftig mat, varm hygge, beredskap og
kanskje fremtidens familietradisjoner?

VEDFYRT BAKST: Liv Bruskeland Holm (t.v.) og Tora Ottersland holder den gamle tradisjonen i hevd. Tørrgran er viktig for riktig steketemperatur.