Skuespiller og manusforfatter Tone Holte har gjenoppdaget en bok som ble utgitt i Christiania i 1833. Her er kjærlighetsrådene like viktige som det å mestre å skape det herligste måltid.

Kogebog på vers

Tittelen varsler at dette en kokebok noe utenom det vanlige: «Den Norske Husmoder i sit Kjøkken og Spiskammer eller Norsk Husholdningsbog indeholdende Koge, Stege, Bage og Syltekunsten i alfabetisk Orden på Vers». Du kan lære deg å lage hele 249 oppskrifter, alle på vers, som kan synges på melodier etter datidens kjente nasjonale sanger og drikkeviser.

Forfatterne hadde nok i tankene at det ville være enklere å huske oppskriftene når de kunne læres utenat som en sang for de piker som ikke behersket å lese og skrive.

Tone Holte forteller:

Oppskriftene er krydret med satire, moral, gode råd og humor – og gir et levende tidsbilde og innblikk i datidens rådende holdninger til kvinner og menn.

Boken ble utgitt to år etter at Maren Bang ga ut Norges første trykte kokebok i 1831 og 12 år før den berømte kokeboken til Hanna Winsnes kom ut.

Kokeboken ble utgitt anonymt, men det er kommet frem at bak utgivelsen sto tre mannlige forfattere: Lærer og forfatter Hans Allum, bygdedikter Hans Hansson og secondløitnant Henrik Steffens Hagerup. Husmødre og kokkepiker i «bedrestilte hjem» fikk her god hjelp til å finne veien inn til mannens hjerte og sinn.

Veien til mannens hjerte går gjennom maten

Kokeboken gir velmente kjærlighetsråd til både den unge pike og den modne kvinne.

Et snedig eksempel finner vi i innledningen til oppskriften på «Meelbudding». Den synges med melodien fra «Vi ere en nasjon vi med»:

Min søde Jomfru! om et Brev

Som aander Tid og Luer,

Dig en forelsket Yngling skrev

Og Branden hjertet truer,

Saa selv Du gjerne svar’de Ja

Belæg din Tale ziirlig da;

Modellen til Dit Gjensvar Brev

Du i Meelbudding skuer.

I siste vers, etter at oppskriften er avsunget, kommer gode råd om hvordan jomfruen skal svare beileren (og ja, hemmeligheten ligger i sausen):

Saa Brevet ogsaa, glat som Smør

og qvægfomt, reent, udvandet

Liig Silingsuppen være bar

Med Salt og Sødt lidt blandet;

Men Stilen, som en hvededeig,

Dog være bør lidt stiv og seig;

Bed Soucen, som Den listig gjør,

Han glemmer alt det Andet.

Jomfru-Crème

Tone Holte har skrevet et eget satirisk-musikalsk kåseri, «Veien til mannens hjerte…», som er basert på den historiske syngende kokeboken. Sammen med Harriet Müller-Tyl framfører Tone et helt måltid av oppskrifter. Til slutt får publikum være med på allsang av desserten.

Til dessert foreslår boken en rett de kaller «Jomfru-Crème». Melodien som det skal synges til er «For Norge, Kæmpers Fødeland».

Her er oppskriften, om noen har lyst til å prøve seg:

Tag Hviden udaf atten Æg
Til Skum De disse slage;
Dertil to Potter Mælk De læg,
Vanille lidt De tage;
Med lidet Sukker kog De det.
Naar det har Opkog faaet ret,
Med Sølvskee Æggehviden da
I Mælken De maa lægge.

Naar de er’ kogte, breder man
Dem paa et Fad ophøiet,
At Mælken derfra rinde kan,
Og de maae fryde Øiet;
De siden huske venlig paa,
At gule Æggeblomme
Med søde Fløde Jævnes maa,
Og saa i Mælken komme.

Men rør De dog for alting vel,
Imedens dette syder,
De ellers ærgrer Dem i hjel,
Naar man Dem Dadel byder.
Naar det er kogt, bliv dog ei træt,
Men vedbliv kun at røre,
Til det er koldt – De derpaa det
Paa Fadet monne føre.

De Æggehvider rettes an
Paa Fadet, som jeg sagde,
Og herligt var det, om dem man
Med Syltetøi belagde.
De nu bør Mælken helde paa,
og Sukker ei De spare maa;
Naar Alt er færdigt, siges kan:
Den Jomfu-Ret er herlig!

Tone mener å kjenne igjen retten i oppskriften på den franske desserten «Iles Flottantes»

– Jeg har laget «Jomfru-Creme» to ganger hjemme, og det var ikke lett å få retten til å se pen ut, men god var den, forteller hun.

Foto: John Vedde.

Om forestillingen «Veien til mannens hjerte…»

Madame Taffel (Tone Holte) har egenhendig plukket opp madammen Thelma Olsen (Harriet Müller-Tyl) fra rennestenen og gjennom noe tid undervist i klaverspill, sang og dannelse. Om hun har lykkes i sine bestrebelser er det opp til publikum å bedømme, men det kan nok sies å være heller tvilsomt.

Kåseriet går for seg i 1840 og gir et innblikk i Christianias salongkultur. I 15 til 20 år oppstod noe i nærheten av en urban dannelseskultur etter kontinentalt mønster. Kvinner og menn fra borgerskapet kunne møtes i salongene. Man møttes i private hjem, fikk et enkelt traktement, og møtte likesinnede for å bli beriket gjennom åndelige samtaler og kunstneriske fremførelser i opplysningens tegn. Salongene ble ofte leder av en kvinne med store sosiale nettverk og som visste hva som rørte seg i tiden.

Trykk her om du ønsker du å lese mer om den syngende kokeboken eller se forestillingen «Veien til mannens hjerte…»