Tekst: Unn Karin Olsen Foto: Liv London

Feiringen av shabbes er det viktigste vi gjør for å opprettholde jødisk liv og tradisjon. Det er også slik de tradisjonelle matrettene har holdt seg levende, forklarer Liv London.

Sabbat – eller shabbes – som Liv sier på jiddish, er en høytid som gjentar seg hver eneste uke. Den er nevnt allerede i De Ti Bud; «da skal du intet arbeid gjøre», siterer hun i boka.

«Jødisk mat på norske fat» kom som et resultat av et initiativ fra Jødisk museum i Oslo i forbindelse med Kulturminneåret 2009. Liv London tok på seg arbeidet med å samle inn oppskrifter og intervjuet en rekke tradisjonsbærere i det jødiske miljøet. Hun skjønte raskt at oppskriftene bare unntaksvis var nedskrevet og i fare for å bli glemt. Men hun fant også både menn og kvinner med stolte matskikker og tradisjoner som var overlevert fra en generasjon til den neste gjennom århundrer.

Jødene som bosatte seg i Norge før og etter 1900, var fattige og kom fra ulike land i Øst-Europa. De hadde med seg matpreferanser og skikker derfra. Maten kan kort beskrives som litt blek med mye kokt mat og ferskvannsfisk som karpe og gjedde. De seneste femti-seksti årene har jøder fra land rundt Middelhavet brakt med seg tradisjoner med mer krydder og farger. I dag kan man se en blanding av de to tradisjonsretningene, som kalles den askenasiske og den sefardiske, i den norsk-jødiske matkulturen.

Ønsker du å lære mer om jødisk mat i Norge, anbefales det å lese den kulturhistoriske boka «Jødisk mat på norske fat», skrevet av Liv London.

Høytidene er rammen

Den jødiske kalenderen er avgjørende for hvordan jøder lever. For sabbaten er det detaljerte regler for hva man kan og ikke kan gjøre. Fra solnedgang fredag til tre stjerner er synlige på himmelen lørdag kveld skal det være hvile og høytid. Det er en fest med levende lys, hvite duker og friske blomster, og ofte med gjester til bords.

– Menyen rommer suppe og dessert, og vi spiser alltid kjøtt, forteller Liv.

– Det ligner litt på norske juletradisjoner, med at det er noe som er fast, noen få ting som bare må være med. På shabbes hører det flettede brødet med, og hønsesuppen kommer ofte på bordet.

Maten har symbolsk kraft

Både begynnelsen og slutten på sabbat markeres med ritualer og velsignelse av mat og vin ved bordet. Slik blir hjemmet en forlengelse av alteret, og et symbol på Tempelet som ble ødelagt i år 70 etter vanlig tidsregning, for mer enn 2000 år siden. Måltidet har for jøder et religiøst fundament, som gir det en symbolsk kraft som skiller seg fra det vi opplever som ikke er jøder. Måltider knyttet til feiring av høytidene gir fremdeles gjentatte anledninger til å videreføre tradisjoner og overføre kunnskap.

Mange jødiske spiseregler

Toraen og Talmud, den skriftlige og muntlige lære, omfatter et sett av regler for hvordan mat skal behandles og for hva som kan spises og ikke. Kosher er det som er godkjent, og treif er matvarer som er urene eller forbudte. Reglene etablerer også et skille mellom mat med kjøtt og mat med melk. Kjøtt og melk kan ikke spises i samme måltid og heller ikke tilberedes på samme fjøl eller gryte.

Kulturen lever ved bordet

Liv London presiserer at måltidene og høytidene betyr mye for flere enn de religiøse. Ritualer respekteres og betyr noe, selv om man til daglig ikke velger å leve i tradisjonen.

Hun forteller at det er vanlig å oppsøke det jødiske når du reiser eller flytter. Det er alltid plass ved bordet i et jødisk hjem. Selv om du befinner deg i et fjernt land, er mye ved måltidet og sabbaten gjenkjennelig.

– Maten samler oss. Det er samværet og fellesskapet rundt bordet som skaper det jødiske. Hvis det ikke hadde vært for sabbat med sine tradisjoner, tror jeg kanskje jødedommen hadde gått i oppløsning. Det er utenkelig å holde kulturen levende uten måltidene.

Vil overleve

­– Det jødiske måltidet er veldig stabilt, legger hun til.

– Gjennom intervjuene til boka fikk jeg en følelse av tilhørighet, av å komme inn i et stort fellesskap. Jeg kjenner på det hver fredag, enten vi er to eller flere til bords, tenker jeg: Nå gjør jødiske kvinner dette over hele verden, det er en utrolig følelse av samhørighet.

Det er like før «Pesach», jødisk påske, når jeg snakker med Liv London. Hun forteller at høytiden feires med stor respekt for tradisjonene. Og jeg spør: Om du tenker deg en jødisk påskehøytid om 50 år. Hva ser du?

– Jeg tror menigheten vil eksistere, litt annerledes enn i dag, og jeg er ganske sikker på at vi vil se de samme tradisjonene og feiringene om 50 år som vi har nå.

Takk til Liv London for at du deler dine oppskrifter på hønsesuppe og kugel her på Norsk Tradisjonsmat.

Les mer:

Jodedommen.no

Jødisk mat på norske fat (press 2009)

Jødisk Museum Trondheim og Jødisk Museum i Oslo