Denne oppskriften er sendt inn av Øyer Bygdekvinnelag. Oppskrifta er også å finne i boka «Gamle skikker og oppskrifter fra Øyer», utgitt av Øyer Bygdekvinnelag i 1995.
I boka kan vi lese at «kål» er en gammel rett som ble brukt til middag. Oppskrift hadde de ikke – kunsten gikk i arv fra en generasjon til den neste. Når det skulle kokes kål gikk de på stabburet og fant «kålkok». Det kunne være skank av spekeskinka, salta sideflesk eller ryggstykke av gris eller ku. De vanligste grønnsakene å bruke var løk, gulrøtter og kålrot. Noen brukte også hodekål, og om sommeren klipte man graslauk og annet grønt opp i kålen.
Den som satte i gang en kålkok hadde en ansvarsfull jobb. vedkommende måtte ta stykker som egnet seg til koking, og sørge for at det ble nok kjøtt og flesk til to eller tre dager. Første dagen ble det servert kål med varmt kjøtt og flesk, samt flatbrød. Neste dag var det «oppatverma» kål med kaldt kjøtt og flatbrød. Tredje dagen ble det lapskaus av restene.
Mange steder var det vanlig å ha kål til middag juledagen. Det var lettvint mat når de fleste skulle i kirka.